3. Mosebok 5:1–19

  • Bestemte synder og nødvendige ofre (1–6)

    • Om å si fra om andres synder (1)

  • Alternative ofre for fattige (7–13)

  • Skyldofferet for synder som ikke blir begått med vilje (14–19)

5  Hvis noen har hørt en offentlig innkalling til å vitne*+ og han er et vitne – enten ved at han har sett noe eller har fått vite om noe – og han ikke sier fra om det, da er det en synd, og han må ta konsekvensene av sin gale handlemåte.  Eller hvis en person rører ved noe urent, enten den døde kroppen av et urent vilt dyr, et urent husdyr eller et urent smådyr,*+ da er han uren og har pådratt seg skyld, selv om han ikke er klar over det.  Eller hvis noen uten å vite det rører ved noe urent hos mennesker+ – hva som helst urent som kan gjøre ham uren – og han blir klar over det, da har han pådratt seg skyld.  Eller hvis noen uten å tenke seg om sverger på å gjøre noe – enten det er godt eller ondt, uansett hva det er – og han så innser at han har sverget tankeløst, da har han pådratt seg skyld.*+  Hvis noen pådrar seg skyld i forbindelse med noe av dette, skal han bekjenne+ på hvilken måte han har syndet.  Han skal også komme med et skyldoffer til Jehova for den synden han har begått+ – et hunndyr av småfeet, enten et hunnlam eller en ung hunngeit – som et syndoffer. Så skal presten gjøre soning for ham for hans synd.  Men hvis han ikke har råd til en sau, skal han komme med to turtelduer eller to dueunger+ til Jehova som et skyldoffer for sin synd, én som et syndoffer og én som et brennoffer.+  Han skal komme med dem til presten, som først skal bære fram den som skal være et syndoffer. Han skal vri av hodet ved nakken, men ikke rive det helt av.  Han skal stenke noe av blodet fra syndofferet på siden av alteret, men resten av blodet skal han la renne ut ved foten av alteret.+ Det er et syndoffer. 10  Den andre fuglen skal ofres som et brennoffer på vanlig måte.+ Presten skal gjøre soning for ham for den synden han har begått, og han skal bli tilgitt.+ 11  Hvis han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, skal han som offergave for sin synd komme med en tiendedels efa*+ fint mel som et syndoffer. Han skal ikke blande olje i det eller legge virak på det, for det er et syndoffer. 12  Han skal komme med det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som et påminningsoffer* og brenne det på alteret, oppå ildofrene til Jehova. Det er et syndoffer. 13  Presten skal gjøre soning for ham for den synden han har begått, en hvilken som helst av disse syndene, og han skal bli tilgitt.+ Resten av offeret skal tilhøre presten,+ på samme måte som kornofferet.’»+ 14  Jehova sa videre til Moses: 15  «Hvis noen handler illojalt ved å synde mot Jehovas hellige ting,+ uten at det er med vilje, skal han komme med en feilfri vær av småfeet som et skyldoffer til Jehova.+ Værens verdi i sølvsekel* fastsettes etter det hellige steds standardvekt.*+ 16  Og han skal gi erstatning for den synden han har begått mot det hellige sted, og dessuten legge til en femtedel av verdien.+ Han skal gi dette til presten, slik at presten kan gjøre soning+ for ham med skyldofferværen, og han skal bli tilgitt.+ 17  Hvis noen synder uten å være klar over det ved å gjøre noe av det Jehova befaler at man ikke skal gjøre, da har han pådratt seg skyld og må ta konsekvensene av det gale han har gjort.+ 18  Han skal komme til presten med et skyldoffer, en feilfri vær av småfeet etter den fastsatte verdien.+ Presten skal så gjøre soning for ham for den feilen han har begått uten å ville det og uten å være klar over det, og han skal bli tilgitt. 19  Det er et skyldoffer. Han har pådratt seg skyld ved å synde mot Jehova.»

Fotnoter

Bokst.: «en forbannelses (eds) røst». Sannsynligvis en kunngjøring om en synd, en kunngjøring som innbefattet en forbannelse uttalt mot overtrederen eller mot et eventuelt vitne som lot være å si noe.
El.: «en uren vrimlende skapning». Sikter tydeligvis til små dyr som lever sammen i grupper.
Det ser ut til å være underforstått at han ikke holder det han har lovt.
En tiendedels efa tilsvarte 2,2 liter. Se Tillegg B14.
En sekel tilsvarte 11,4 g. Se Tillegg B14.
El.: «den hellige sekel».