4. Mosebok 12:1–16
12 Mirjam og Aron begynte å kritisere Moses på grunn av den kusjittiske kvinnen han hadde giftet seg med, for han hadde tatt seg en kusjittisk kone.+
2 De sa: «Er det bare gjennom Moses Jehova har talt? Har han ikke talt gjennom oss også?»+ Og Jehova lyttet.+
3 Moses var en svært ydmyk* mann, den mest ydmyke av alle mennesker på jorden.+
4 Plutselig sa Jehova til Moses og Aron og Mirjam: «Gå ut til møteteltet, alle tre.» Da gikk alle tre ut.
5 Og Jehova kom ned i skysøylen+ og stilte seg ved inngangen til teltet. Han kalte på Aron og Mirjam, og begge gikk fram.
6 Så sa han: «Hør nå mine ord. Hvis det var en profet for Jehova blant dere, ville jeg gjøre meg kjent for ham i et syn+ og tale til ham i en drøm.+
7 Men slik er det ikke med min tjener Moses! Han er betrodd hele mitt hus.*+
8 Ansikt til ansikt* snakker jeg med ham,+ åpent, ikke i gåter. Og han ser Jehovas skikkelse. Så hvorfor var dere ikke redde for å kritisere min tjener Moses?»
9 Jehovas vrede flammet opp mot dem, og han forlot dem.
10 Da skyen flyttet seg bort fra teltet, oppdaget Mirjam at hun var angrepet av spedalskhet og var hvit som snø!+ Aron snudde seg mot Mirjam og så at hun var angrepet av spedalskhet.+
11 Straks sa Aron til Moses: «Vær så snill, min herre! Ikke la oss bli straffet for denne synden! Det var uklokt av oss å gjøre det vi gjorde.
12 Vær så snill, ikke la henne fortsette å være som et dødt foster som er halvveis tært bort når det blir født!»
13 Og Moses ropte til Jehova: «Gud, jeg ber deg, gjør henne frisk! Vær så snill!»+
14 Jehova svarte Moses: «Hvis hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, ville hun ikke da være ydmyket i sju dager? La henne sitte i karantene i sju dager utenfor leiren,+ og deretter kan hun bli tatt inn igjen.»
15 Mirjam satt da i karantene i sju dager utenfor leiren,+ og folket brøt ikke opp før hun ble tatt inn igjen.
16 Så dro folket videre fra Hạserot+ og slo leir i Paran-ødemarken.+
