4. Mosebok 14:1–45
14 Da kom det et høyt klagerop fra hele folket, og de ropte og gråt hele den natten.+
2 Alle israelittene begynte å klage på* Moses og Aron,+ og hele folket kritiserte dem. De sa: «Om vi bare hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd her i ødemarken!
3 Hvorfor fører Jehova oss til dette landet?+ Vi kommer til å falle for sverdet, og konene og barna våre kommer til å bli tatt som krigsbytte.+ Er det ikke bedre for oss å dra tilbake til Egypt?»+
4 De sa til og med til hverandre: «La oss utnevne en leder og dra tilbake til Egypt!»+
5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet som var samlet.
6 Josva,+ Nuns sønn, og Kaleb,+ Jefụnnes sønn, som var blant dem som hadde spionert i landet, flerret klærne sine
7 og sa til hele forsamlingen av israelitter: «Det landet som vi dro gjennom og spionerte i, er et svært, svært godt land.+
8 Hvis Jehova er fornøyd med oss, kommer han til å føre oss inn i dette landet og gi oss det, et land som flyter med melk og honning.+
9 Men dere må ikke gjøre opprør mot Jehova, og dere må ikke være redde for folket i landet,+ for det blir lett for oss å beseire dem.* Deres beskyttelse er blitt tatt bort fra dem, og Jehova er med oss.+ Ikke vær redde for dem.»
10 Men hele folket snakket om å steine dem.+ Da viste Jehovas herlighet seg over møteteltet for alle israelittene.+
11 Og Jehova sa til Moses: «Hvor mye lenger skal dette folket behandle meg respektløst,+ og hvor mye lenger skal de la være å tro på meg til tross for alle de tegnene jeg har gjort blant dem?+
12 La meg slå dem med pest og utrydde dem, og la meg gjøre deg til en nasjon som er større og mektigere enn dem.»+
13 Men Moses sa til Jehova: «Du førte dette folket ut av Egypt ved din makt. Hvis du gjør dette, kommer egypterne til å få høre om det,+
14 og de kommer til å fortelle det til innbyggerne i dette landet. Disse har også hørt at du, Jehova, er midt iblant dette folket,+ og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt.+ De har hørt at du er Jehova, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skysøyle om dagen og i en ildsøyle om natten.+
15 Hvis du lar dette folket dø, alle på en gang,* vil de nasjonene som har hørt ryktet om deg, si:
16 ‘Fordi Jehova ikke klarte å føre dette folket inn i det landet som han sverget å gi dem, drepte han dem i ødemarken.’+
17 Jeg ber deg, Jehova, vis nå din store makt, slik du lovte da du sa:
18 ‘Jehova er sen til vrede og rik på lojal kjærlighet.*+ Han tilgir synd og overtredelse, men han kommer ikke til å la den skyldige slippe straff. Han lar straff for fedres synd komme over deres barn, over tredje generasjon og over fjerde generasjon.’+
19 Tilgi i din store lojale kjærlighet det gale dette folket har gjort, slik du har tilgitt dem fra de var i Egypt, og fram til nå.»+
20 Da sa Jehova: «Jeg tilgir dem, slik du har bedt om.+
21 På den annen side, så sant jeg lever, skal hele jorden bli fylt av Jehovas herlighet.+
22 Men ingen av de mennene som har sett min herlighet og de tegnene+ jeg gjorde i Egypt og i ødemarken, og likevel har satt meg på prøve+ disse ti gangene og ikke har hørt på meg,+
23 skal noensinne få se det landet jeg sverget om overfor deres fedre. Nei, ikke en eneste av dem som behandlet meg respektløst, skal få se det.+
24 Men fordi min tjener Kaleb+ hadde en annen innstilling* og fortsatte å følge meg helhjertet, skal jeg føre ham inn i det landet han har vært i, og etterkommerne hans skal få det som eiendom.+
25 Siden amalekittene og kanaaneerne+ bor i dalen,* skal dere i morgen snu og dra ut i ødemarken langs veien til Rødehavet.»+
26 Jehova sa så til Moses og Aron:
27 «Hvor mye lenger skal denne onde forsamlingen fortsette å klage på meg?+ Jeg har hørt hvordan israelittene klager på meg.+
28 Si til dem: ‘«Så sant jeg lever», sier Jehova, «jeg skal gjøre med dere akkurat det jeg har hørt dere snakke om!+
29 I denne ødemarken skal likene deres falle,+ ja alle de av dere fra 20 år og oppover som ble registrert, alle dere som har klaget på meg.+
30 Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg sverget* at dere skulle få bo i,+ bortsett fra Kaleb, Jefụnnes sønn, og Josva, Nuns sønn.+
31 Og barna deres, som dere sa ville bli tatt som krigsbytte,+ dem skal jeg føre inn, og de skal lære å kjenne det landet som dere har forkastet.+
32 Men likene av dere skal ligge i denne ødemarken.
33 Barna deres skal være gjetere i ødemarken i 40 år,+ og de vil måtte ta konsekvensene av deres utroskap,* helt til den siste av dere ligger som lik i ødemarken.+
34 Etter det antall dager dere spionerte i landet, 40 dager,+ må dere ta konsekvensene av deres synd i 40 år,+ et år for hver dag. For dere skal få lære hva det fører til å gå imot meg.*
35 Jeg, Jehova, har talt. Mot hele denne onde forsamlingen, de som har slått seg sammen mot meg, skal jeg gjøre dette: I denne ødemarken skal de få sin ende, og her skal de dø.+
36 De mennene som Moses sendte for å spionere i landet, og som fikk hele folket til å klage på ham da de kom tilbake med en negativ rapport om landet,+
37 ja, de mennene som avla den negative rapporten om landet, skal bli straffet og dø framfor Jehova.+
38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefụnnes sønn, som var blant de mennene som dro for å spionere i landet, skal få leve.»’»+
39 Da Moses sa dette til alle israelittene, ble det stor sorg blant dem.
40 Neste morgen sto de tidlig opp og ville dra opp til den øvre delen av fjellområdet. De sa: «Vi har syndet. Men nå er vi klare til å dra opp til det stedet Jehova talte om.»+
41 Men Moses sa: «Hvorfor trosser dere Jehovas befaling? Det kommer ikke til å gå bra.
42 Dere må ikke dra opp, for Jehova er ikke med dere. Dere kommer til å bli slått av fiendene deres.+
43 For amalekittene og kanaaneerne er der for å møte dere,+ og dere kommer til å falle for sverdet. Fordi dere har sluttet å følge Jehova, vil Jehova ikke være med dere.»+
44 Likevel var de overmodige* og dro opp mot den øvre delen av fjellområdet.+ Men Jehovas paktsark og Moses forlot ikke leiren.+
45 Amalekittene og kanaaneerne som bodde i det fjellområdet, kom da ned og slo dem og spredte dem helt til Hormah.+
