4. Mosebok 24:1–25

  • Bileams 3. poetiske budskap (1–11)

  • Bileams 4. poetiske budskap (12–25)

24  Bịleam innså at Jehova ønsket* å velsigne Israel. Derfor gikk han ikke bort flere ganger for å søke etter varsler om ulykke,+ men vendte ansiktet mot ødemarken.  Da Bịleam løftet blikket og så Israel ligge i leir, stamme for stamme,+ kom Guds ånd over ham.+  Så kom han med dette poetiske budskapet:+ «Ord fra Bịleam, Beors sønn,ord fra en mann som har fått øynene åpnet,   ord fra ham som hører det Gud sier,som fikk et syn fra Den Allmektige,som har bøyd seg ned med utildekkede øyne:+   Hvor vakre dine telt er, Jakob,dine boliger, Israel!+   Som vidstrakte daler er de,+som hager langs elven,som aloetrær* som Jehova har plantet,som sedre ved vannene.   Vann sildrer fra hans to lærspann,og hans frø* blir sådd ved mange vann.+ Hans konge+ skal være større enn Agag,+og hans kongerike skal bli opphøyd.+   Gud fører ham ut av Egypt. Han er som hornene på en villokse for dem. Han skal sluke nasjonene, sine undertrykkere,+deres ben skal han gnage på, og han skal utslette dem med sine piler.   Han har krøpet sammen, han har lagt seg ned som løven,og siden han er som en løve, hvem tør å vekke ham? De som velsigner deg, er velsignet,og de som forbanner deg, er forbannet.»+ 10  Da ble Balak rasende på Bịleam. Balak slo hendene sammen i forakt og sa til Bịleam: «Det var for å forbanne fiendene mine jeg ba deg komme,+ men du har ikke gjort annet enn å velsigne dem disse tre gangene. 11  Forsvinn herfra og kom deg hjem! Jeg hadde tenkt å vise deg ære,+ men Jehova har nektet deg ære.» 12  Bịleam svarte Balak: «Sa jeg ikke til de budbringerne du sendte: 13  ‘Om så Balak gir meg sitt eget hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke selv velge å* gjøre noe imot Jehovas befaling, verken godt eller ondt. Jeg kan bare si det Jehova sier til meg.’+ 14  Og nå drar jeg tilbake til mitt folk. Men først vil jeg fortelle deg hva dette folket kommer til å gjøre mot ditt folk i framtiden.»* 15  Så kom han med dette poetiske budskapet:+ «Ord fra Bịleam, Beors sønn,ord fra en mann som har fått øynene åpnet,+ 16  ord fra ham som hører det Gud sier,og som har kunnskap om Den Høyeste. Et syn fra Den Allmektige fikk hanmens han bøyde seg ned med utildekkede øyne: 17  Jeg skal se ham, men ikke nå. Jeg skal betrakte ham, men ikke med en gang. En stjerne+ skal komme fra Jakob,et septer+ skal reise seg fra Israel.+ Han skal knuse Moabs panne*+og hodeskallen til alle voldsomme krigere. 18  Og Edom skal bli hans eiendom,+ja, Se’ir+ skal bli sine fienders eiendom,+mens Israel viser sitt mot. 19  En fra Jakob skal dra ut og underlegge seg folk,+og han skal utrydde alle overlevende fra byen.» 20  Da han så Ạmalek, fortsatte han sitt poetiske budskap: «Ạmalek var den første blant nasjonene,+men til slutt skal han gå under.»+ 21  Da han så kenittene,+ fortsatte han sitt poetiske budskap: «Trygg er din bolig, og som et rede er den bygd på klippen. 22  Men noen skal brenne ned Kajin. Hvor lenge er det til Assyria fører deg i fangenskap?» 23  Og han fortsatte sitt poetiske budskap: «Ve! Hvem kommer til å overleve når Gud gjør dette? 24  Skip skal komme fra Kittims kyst,+og de skal undertrykke Assyria,+og de skal undertrykke Eber. Men også han skal gå fullstendig til grunne.» 25  Så brøt Bịleam+ opp og vendte tilbake til sitt sted. Balak dro også sin vei.

Fotnoter

Bokst.: «det var godt i Jehovas øyne».
El.: «avkom».
Bokst.: «fra mitt hjerte».
El.: «i de siste dager».
El.: «tinninger».