4. Mosebok 31:1–54
31 Jehova sa så til Moses:
2 «Ta hevn+ over midjanittene for det de gjorde mot israelittene.+ Deretter skal du bli samlet til ditt folk.»*+
3 Da talte Moses til folket og sa: «Utrust menn blant dere til å kjempe* mot Midjan og til å føre Jehovas hevn over Midjan.
4 Dere skal sende 1000 fra hver stamme av alle Israels stammer ut i hæren.»
5 Fra Israels tusener+ ble det da tatt ut 1000 fra hver stamme, 12 000 utrustet til kamp.*
6 Så sendte Moses dem ut i hæren, 1000 fra hver stamme. Presten Pịnehas,+ sønn av Eleạsar, gikk sammen med hæren og hadde med seg de hellige redskapene og signaltrompetene.+
7 De førte krig mot Midjan, slik Jehova hadde befalt Moses, og de drepte alle menn.
8 I tillegg til de andre som ble slått i hjel, drepte de Midjans konger, Evi, Rekem, Zur, Hur og Reba, de fem kongene i Midjan. De drepte også Bịleam,+ Beors sønn, med sverdet.
9 Men israelittene førte kvinnene og barna i Midjan bort som fanger. De tok også husdyrene deres, hele buskapen, og alle eiendelene deres som krigsbytte.
10 Og de brente ned alle byene som de hadde bosatt seg i, og alle teltleirene* deres.
11 De tok med seg alt krigsbyttet og alt de hadde tatt, både mennesker og dyr.
12 Så førte de fangene, krigsbyttet og alt de hadde tatt, til Moses og presten Eleạsar og forsamlingen av israelitter, som lå i leir på Moabs ørkensletter+ i nærheten av Jordan, rett overfor Jeriko.
13 Så gikk Moses og presten Eleạsar og alle folkets høvdinger ut for å møte dem utenfor leiren.
14 Men Moses ble sint på de mennene som var satt over kampstyrkene, førerne for tusen og førerne for hundre som kom tilbake fra felttoget.
15 Moses sa til dem: «Har dere latt alle kvinnene leve?
16 Det var jo de som etter råd fra Bịleam fikk israelittene til å handle illojalt+ mot Jehova i saken med Peor,+ slik at det kom en plage over Jehovas folk.+
17 Drep alle gutter, og drep alle kvinner som har ligget med en mann.
18 Men alle jenter som ikke har ligget med en mann,+ skal dere la leve.
19 Dere må holde dere utenfor leiren i sju dager. Alle som har drept noen, og alle som har rørt ved en som er slått i hjel,+ skal rense seg+ den tredje dagen og den sjuende dagen. Det gjelder både dere og fangene deres.
20 Og alle klesplagg, alle gjenstander av skinn, alt som er laget av geitehår, og alle gjenstander av tre skal dere rense for synd.»
21 Presten Eleạsar sa så til mennene i hæren som hadde vært med i kampen: «Dette er forskriften i den loven som Jehova ga Moses befaling om:
22 ‘Gullet, sølvet, kobberet, jernet, tinnet og blyet,
23 alt som tåler ild, skal dere la gå gjennom ilden, og det blir rent. Men det må også renses for synd med renselsesvannet.+ Alt som ikke tåler ild, skal dere rense med vannet.
24 Den sjuende dagen skal dere vaske klærne deres og være rene, og deretter kan dere komme inn i leiren.’»+
25 Jehova sa så til Moses:
26 «Lag en liste over det krigsbyttet dere har tatt, over både mennesker og dyr. Gjør dette sammen med presten Eleạsar og med overhodene for folkets slekter.*
27 Du skal dele krigsbyttet i to og fordele det mellom dem i hæren som var med i kampen, og resten av folket.+
28 Fra de soldatene som dro ut i kampen, skal du som skatt til Jehova ta én sjel* for hver 500, av både menneskene, storfeet, eslene og småfeet.
29 Dette skal du ta fra deres halvdel og gi til presten Eleạsar som et bidrag til Jehova.+
30 Fra den halvdelen som blir gitt til israelittene, skal du ta én av 50, av både menneskene, storfeet, eslene, småfeet og alle slags husdyr. Du skal gi dem til levittene,+ som tar hånd om pliktene ved Jehovas tabernakel.»+
31 Moses og presten Eleạsar gjorde som Jehova hadde befalt Moses.
32 Krigsbyttet, resten av det som soldatene hadde tatt, var til sammen 675 000 småfe,
33 72 000 storfe
34 og 61 000 esler.
35 De kvinnene som ikke hadde ligget med en mann,+ var til sammen 32 000.
36 Den halvdelen som ble gitt til dem som var med i kampen, besto av 337 500 småfe.
37 Skatten til Jehova av småfeet var 675.
38 Det var 36 000 storfe, og skatten av dem til Jehova var 72.
39 Det var 30 500 esler, og skatten av dem til Jehova var 61.
40 Og det var 16 000 mennesker, og skatten av dem til Jehova var 32 personer.
41 Så ga Moses skatten, som var et bidrag til Jehova, til presten Eleạsar,+ slik Jehova hadde befalt Moses.
42 Den halvdelen som tilhørte israelittene, og som Moses hadde skilt ut fra den delen som tilhørte de mennene som hadde vært med i krigen,
43 den halvdelen besto av 337 500 småfe,
44 36 000 storfe,
45 30 500 esler
46 og 16 000 mennesker.
47 Fra den halvdelen som tilhørte israelittene, tok Moses så én av 50, av både menneskene og dyrene, og ga dem til levittene,+ som tok hånd om pliktene ved Jehovas tabernakel,+ slik Jehova hadde befalt Moses.
48 De mennene som var satt over hærens tusener,+ førerne for tusen og førerne for hundre, kom da til Moses.
49 De sa til Moses: «Dine tjenere har foretatt en opptelling av de krigerne som er under vår kommando, og ikke én blant oss er meldt savnet.+
50 La derfor hver enkelt av oss bære fram det han har funnet, som en offergave til Jehova – gjenstander av gull, ankelkjeder, armbånd, signetringer, øreringer og andre smykker – for å gjøre soning for oss framfor Jehova.»
51 Moses og presten Eleạsar tok da imot gullet fra dem, alle smykkene.
52 Alt gullet i bidraget som førerne for tusen og førerne for hundre ga til Jehova, veide til sammen 16 750 sekel.*
53 Hver og en av mennene i hæren hadde tatt seg krigsbytte.
54 Moses og presten Eleạsar tok imot gullet fra førerne for tusen og førerne for hundre og førte det inn i møteteltet som en påminnelse* om Israels folk framfor Jehova.
Fotnoter
^ Et poetisk uttrykk som betyr å dø.
^ El.: «til hæren».
^ El.: «til hæren».
^ El.: «de inngjerdede leirene».
^ El.: «fedrehus».
^ Se Ordforklaringer.
^ En sekel tilsvarte 11,4 g. Se Tillegg B14.
^ El.: «et minne».
