4. Mosebok 36:1–13
-
Lov om ekteskap for kvinnelige arvinger (1–13)
36 Familieoverhodene for etterkommerne av Gịlead, sønn av Makir,+ Manạsses sønn, av Josefs sønners slekter, henvendte seg til Moses og høvdingene, overhodene for israelittenes slekter.
2 De sa: «Jehova befalte deg, herre, å fordele landet ved loddkasting+ som en arv til israelittene, og du fikk befaling av Jehova om å gi vår bror Sẹlofhads eiendom til døtrene hans.+
3 Men hvis de gifter seg med menn fra en annen israelittisk stamme, vil kvinnenes arv bli tatt bort fra våre fedres eiendom og bli lagt til arven til den stammen som de da tilhører, og da mister vi noe av vår arvedel.
4 Og når jubelåret+ kommer for Israels folk, vil kvinnenes arv bli lagt til arven til den stammen som de da tilhører, slik at deres arv går tapt for våre fedres stamme.»
5 På Jehovas befaling ga Moses da israelittene dette påbudet: «Josefs sønners stamme har rett i det de sier.
6 Dette er den befalingen Jehova har gitt om Sẹlofhads døtre: ‘De kan gifte seg med hvem de vil, bare det er en som tilhører en slekt i deres fars stamme.
7 Ingen arv blant israelittene skal gå fra stamme til stamme, for israelittene skal holde fast ved arven til sine forfedres stamme.
8 Og en datter som arver en eiendom blant Israels stammer, må gifte seg med en i sin fars stamme,+ slik at israelittene kan beholde sine forfedres arv.
9 Ingen arv skal gå fra en stamme til en annen, for Israels stammer skal holde fast ved sin egen arv.’»
10 Sẹlofhads døtre gjorde som Jehova hadde befalt Moses.+
11 Mahla, Tirsa, Hogla, Milka og Noah, Sẹlofhads døtre,+ giftet seg med sønner av sin fars brødre.
12 De ble koner til menn i slektene til Manạsse, Josefs sønn, slik at arven kunne forbli i stammen til deres fars slekt.
13 Dette er de budene og de rettslige avgjørelsene som Jehova ga israelittene gjennom Moses på Moabs ørkensletter, ved Jordan, nær Jeriko.+
