5. Mosebok 2:1–37
2 Så snudde vi og dro ut i ødemarken langs veien til Rødehavet, slik Jehova hadde sagt til meg,+ og i lang tid* vandret vi omkring i utkanten av Se’irs fjellområde.
2 Til slutt sa Jehova til meg:
3 ‘Dere har gått rundt i dette fjellområdet lenge nok. Dra nå mot nord.
4 Og gi folket denne befalingen: «Dere kommer til å dra langs grensen til deres brødre, Esaus+ etterkommere, som bor i Se’ir.+ De kommer til å bli redde for dere,+ og dere må være svært forsiktige.
5 Ikke angrip* dem. Jeg skal nemlig ikke gi dere noe av landet deres, ikke engang en fotsbredd, for Se’irs fjellområde har jeg gitt som eiendom til Esau.+
6 Dere skal gi dem penger for den maten dere spiser, og dere skal betale for det vannet dere drikker.+
7 For Jehova deres Gud har velsignet dere i alt dere har gjort. Han kjenner godt til deres vandring gjennom denne store ødemarken. I disse 40 årene har Jehova deres Gud vært med dere, og dere har ikke manglet noe.»’+
8 Så dro vi forbi våre brødre, Esaus etterkommere,+ som bor i Se’ir, og vi holdt oss borte fra Ạraba-veien, fra Elat og fra Esjon-Geber.+
Deretter dro vi i en annen retning, langs veien til Moab-ødemarken.+
9 Jehova sa da til meg: ‘Ikke angrip eller gå til krig mot Moab. Jeg skal nemlig ikke gi deg noe av landet hans til eiendom, for Ar har jeg gitt som eiendom til Lots etterkommere.’+
10 (Tidligere bodde emittene+ der, et stort og tallrikt folk, høyvokste som anakittene.
11 Refaittene+ ble også regnet som anakitter,+ og moabittene kalte dem emitter.
12 Tidligere bodde horittene+ i Se’ir, men Esaus etterkommere drev dem bort. De utryddet dem og bosatte seg der i stedet for dem,+ akkurat som Israel skal gjøre med sitt eiendomsland, det som Jehova skal gi dem.)
13 ‘Bryt nå opp og gå over Zered-dalen.’ Da gikk vi over Zered-dalen.+
14 Fra vi dro ut fra Kadesj-Barnẹa, til vi gikk over Zered-dalen, gikk det 38 år. Da hadde hele generasjonen av våpenføre menn dødd ut og var borte fra leiren, slik Jehova hadde sverget overfor dem.+
15 Jehova vendte sin hånd mot dem for å fjerne dem fra leiren, helt til alle var døde.+
16 Så snart alle de våpenføre mennene i folket hadde dødd ut,+
17 talte Jehova til meg igjen. Han sa:
18 ‘I dag skal du dra forbi Moabs område, det vil si Ar.
19 Når du er i nærheten av ammonittene, må du ikke plage eller provosere dem. Jeg skal nemlig ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom, for det har jeg gitt som eiendom til Lots etterkommere.’+
20 (Også dette ble regnet for å være refaittenes land.+ Tidligere bodde refaittene der, og ammonittene kalte dem samsummitter.
21 De var et stort og tallrikt folk, høyvokste som anakittene.+ Men Jehova utryddet dem for ammonittene, som drev dem bort og bosatte seg der i stedet for dem.
22 Det var det samme han gjorde for Esaus etterkommere, som nå bor i Se’ir,+ da han utryddet horittene+ for dem, så de kunne drive dem bort og bosette seg der i stedet for dem, og de bor der den dag i dag.
23 Når det gjelder avittene, hadde de sine bosetninger så langt som til Gaza.+ Der bodde de helt til kaftorerne,+ som kom fra Kaftor,* utryddet dem og bosatte seg der i stedet for dem.)
24 ‘Bryt opp og gå over Arnon-dalen.+ Jeg gir amoritten Sihon,+ kongen i Hesjbon, i din hånd. Sett derfor i gang med å innta landet hans, og gå til krig mot ham.
25 Fra i dag skal jeg la redsel og frykt for deg komme over alle folk under himmelen som hører ryktet om deg. De kommer til å bli urolige og til å skjelve* på grunn av deg.’+
26 Så sendte jeg budbringere fra Kẹdemot-ødemarken+ til kong Sihon i Hesjbon med disse fredelige ordene:+
27 ‘La meg få dra gjennom landet ditt. Jeg skal holde meg på veien og ikke ta av til høyre eller til venstre.+
28 Jeg skal bare spise den maten og drikke det vannet som du selger til meg. La meg bare få dra gjennom til fots
29 – akkurat som Esaus etterkommere, som bor i Se’ir, og moabittene, som bor i Ar, lot meg gjøre – til jeg går over Jordan og inn i det landet som Jehova vår Gud gir oss.’
30 Men kong Sihon i Hesjbon lot oss ikke få dra gjennom, for Jehova din Gud tillot at han* ble forherdet, og at hans hjerte ble hardt,+ for å gi ham i din hånd, slik han nå er.+
31 Da sa Jehova til meg: ‘Jeg har allerede begynt å overgi Sihon og landet hans til deg. Gå i gang med å innta landet.’+
32 Da Sihon rykket ut med hele hæren sin for å møte oss i kamp ved Jahas,+
33 overga Jehova vår Gud ham til oss, slik at vi beseiret ham og sønnene hans og hele hæren.
34 Den gangen inntok vi alle byene hans. Vi utslettet* hver eneste by og alle menn, kvinner og barn som var i dem. Vi lot ingen overleve.+
35 Det eneste vi tok med oss som krigsbytte, var husdyrene, sammen med byttet fra de byene vi hadde inntatt.
36 Fra Ạroer,+ som ligger ved kanten av Arnon-dalen, og fra byen som ligger i dalen, og helt til Gịlead var det ingen by som var for sterk for oss. Jehova vår Gud overga dem alle til oss.+
37 Men dere holdt dere unna ammonittenes land,+ hele området langs Jabbok-dalen+ og byene i fjellområdet, og alle de andre stedene som Jehova vår Gud hadde forbudt oss å ta.
