5. Mosebok 29:1–29
29 Dette er ordene i den pakten som Jehova befalte Moses å inngå med Israels folk i Moabs land, i tillegg til den pakten som han hadde inngått med dem ved Horeb.+
2 Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: «Dere har sett alt det Jehova gjorde for øynene på dere i Egypt med farao, alle tjenerne hans og hele landet hans,+
3 de store straffedommene* som du så med egne øyne, de store tegnene og miraklene.+
4 Men fram til i dag har ikke Jehova gitt dere et hjerte som kan forstå, øyne som kan se, og ører som kan høre.+
5 ‘I de 40 årene jeg ledet dere i ødemarken,+ ble ikke klærne deres utslitt, og det ble heller ikke sandalene dere hadde på føttene.+
6 Dere spiste ikke brød, og dere drakk ikke vin eller noe annet som inneholdt alkohol, for at dere skulle innse at jeg er Jehova deres Gud.’
7 Til slutt kom dere til dette stedet, og Sihon, kongen i Hesjbon,+ og Og, kongen i Basjan,+ rykket ut for å møte oss i kamp, men vi beseiret dem.+
8 Deretter tok vi landet deres og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halve Manạsses stamme.+
9 Dere skal derfor adlyde ordene i denne pakten og leve etter dem. Da vil alt dere gjør, lykkes.+
10 Dere står i dag alle sammen framfor Jehova deres Gud – stammeoverhodene, de eldste, oppsynsmennene, alle menn i Israel,
11 barna og konene+ og også utlendingene+ som bor i leiren din, både den som samler ved og den som drar opp vann for deg.
12 Du er her for å tre inn i Jehova din Guds pakt ved en ed, den pakten som Jehova din Gud inngår med deg i dag.+
13 Ved dette vil han i dag gjøre deg til sitt folk,+ så han kan være din Gud,+ slik han har lovt deg, og slik han sverget overfor dine forfedre, Abraham,+ Isak+ og Jakob.+
14 Det er ikke bare med dere jeg inngår denne pakten ved en ed,
15 men det er både med dem som står her sammen med oss i dag framfor Jehova vår Gud, og med dem som ennå ikke er her sammen med oss.
16 (For dere vet jo hvordan vi hadde det i Egypt, og hvordan vi dro gjennom forskjellige nasjoner på vår vandring.+
17 Og dere så alt det motbydelige som fantes hos dem, de avskyelige avgudene*+ av tre og stein, sølv og gull.)
18 Pass på at det i dag ikke finnes noen mann eller kvinne, noen slekt eller stamme blant dere som i sitt hjerte vender seg bort fra Jehova vår Gud og begynner å tjene disse nasjonenes guder.+ Det må ikke finnes en rot blant dere som frambringer giftig frukt og malurt.*+
19 Men hvis noen hører ordene i denne eden og selvtilfreds sier i sitt hjerte: ‘Jeg kommer til å ha fred selv om jeg er bestemt på å følge mitt eget hjerte’, noe som vil ødelegge alt* på hans vei,
20 da er Jehova ikke villig til å tilgi ham.+ I stedet kommer Jehovas store vrede til å flamme opp mot ham, og alle de forbannelsene som står skrevet i denne boken, skal komme over ham,+ og Jehova skal utslette navnet hans under himmelen.
21 Jehova vil da skille ham ut fra alle stammene i Israel og la ham rammes av ulykke i samsvar med alle forbannelsene i den pakten som står skrevet i denne lovboken.
22 Barna deres i den kommende generasjon og utlendingen fra et land langt borte kommer til å se de plagene som har rammet landet, de katastrofene som Jehova har ført over det –
23 svovel og salt og brann, slik at man ikke kan så noe i landet og ikke få noe til å spire, og slik at ingen planter kan vokse der, som i Sodọma, Gomọrra,+ Adma og Sẹbojim+ etter at Jehova ødela dem i sin vrede og harme.
24 Da kommer de og alle nasjonene til å spørre: ‘Hvorfor har Jehova handlet slik mot dette landet?+ Hva fikk ham til å bli så brennende vred?’
25 Og de skal få til svar: ‘Det var fordi de forlot den pakten som Jehova,+ deres forfedres Gud, inngikk med dem da han førte dem ut av Egypt.+
26 De begynte å tjene andre guder og å bøye seg for dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde tillatt dem å tilbe.*+
27 Da ble Jehova brennende vred på dette landet, og han lot alle de forbannelsene som står skrevet i denne boken, komme over det.+
28 I vrede, raseri og stor harme rykket Jehova dem opp fra deres jord+ og førte dem bort til et annet land, der de er den dag i dag.’+
29 Det som er skjult, tilhører Jehova vår Gud,+ men det som er blitt åpenbart, tilhører oss og etterkommerne våre for evig, så vi kan følge alle ordene i denne loven.+
