5. Mosebok 33:1–29

  • Moses velsigner stammene (1–29)

    • Jehovas «evige armer» (27)

33  Dette er den velsignelsen som Moses, den sanne Guds mann, uttalte over israelittene før han døde.+  Han sa: «Jehova – fra Sinai kom han,+og fra Se’ir skinte han på dem. Han strålte fram i herlighet fra Parans fjellområde,+og med ham var myriader* av hellige,+ved hans høyre hånd var det krigere.+   Han elsket sitt folk.+ Alle folkets hellige er i din hånd.+ De satt ved dine føtter,+de lyttet til dine ord.+   (Moses ga oss en lov,+en eiendom for Jakobs menighet.)+   Og Han ble konge i Jẹsjurun*+da folkets overhoder samlet seg,+de og alle stammene i Israel.+   Måtte Ruben leve og ikke dø ut,+og måtte hans menn aldri bli få.»+   Og han uttalte denne velsignelsen over Juda:+ «Jehova, hør på Judas røst,+og måtte du føre ham tilbake til hans folk. Hans armer har forsvart* det som tilhører ham. Måtte du hjelpe ham mot hans motstandere.»+   Om Levi sa han:+ «Dine* Tummim og dine Urim+ tilhører den mannen som er lojal mot deg,+han som du satte på prøve ved Massah.+ Du kjempet mot ham ved Merịba-kilden,+   den mannen som sa om sin far og sin mor: ‘Jeg har ikke tatt hensyn til dem.’ Ikke engang sine brødre kjentes han ved,+og han ignorerte sine egne sønner. For de tok vare på ditt ord,og de holdt din pakt.+ 10  Måtte de lære Jakob dine rettslige avgjørelser+og Israel din lov.+ Måtte de ofre røkelse til en behagelig duft for deg*+og et heloffer på ditt alter.+ 11  Jehova, velsign hans kraft,og måtte du finne glede i det han gjør.* Knus bena* på hans fiender,så de som hater ham, ikke kan reise seg mer.» 12  Om Benjamin sa han:+ «Måtte den som Jehova elsker, bo trygt hos ham. Han verner ham hele dagen,og han skal bo mellom skuldrene hans.» 13  Om Josef sa han:+ «Måtte Jehova velsigne hans land+med det beste fra himmelen,med dugg og med vann fra kildene der nede,+ 14  med det beste som modnes i solen,og en god avling hver måned,+ 15  med det aller beste fra de gamle fjell*+og det beste fra de evige høyder, 16  med det beste fra jorden og det som fyller den,+og med godkjennelse fra Ham som viste seg* i tornebusken.+ Måtte dette komme over Josefs hode,over issen på ham som er tatt ut blant sine brødre.+ 17  Han er staselig som en førstefødt okse,og han har horn* som en villokse. Med dem kommer han til å stange folkeslag,alle sammen, til jordens ender. De er Ẹfraims titusener,+og de er Manạsses tusener.» 18  Om Sẹbulon sa han:+ «Gled deg, Sẹbulon, når du drar ut,og du, Jịssakar, i dine telt.+ 19  De skal be folkeslag komme til fjellet. Der skal de bære fram ofre i rettferdighet. De skal utnytte* havets store rikdomog skattene som er skjult i sanden.» 20  Om Gad sa han:+ «Velsignet er den som utvider Gads grenser.+ Han ligger der som en løve,klar til å rive av både arm og hode. 21  Han kommer til å velge seg den beste* delen,+for der er en lovgivers andel gjemt.+ Folkets overhoder skal samle seg. Han skal gjennomføre Jehovas rettferdighetog fullbyrde hans dommer i forbindelse med Israel.» 22  Om Dan sa han:+ «Dan er en løveunge.+ Han hopper fram fra Basjan.»+ 23  Om Nạftali sa han:+ «Nạftali er mettet med godkjennelseog fylt med Jehovas velsignelse. Ta land i vest og sør i eie.» 24  Om Asjer sa han:+ «Velsignet med sønner er Asjer. Måtte han bli elsket av sine brødreog dyppe* sine føtter i olje. 25  Dine portlåser er av jern og kobber,+og du skal være trygg alle dine dager.* 26  Det er ingen som Jẹsjuruns sanne Gud,+som farer fram over himmelen for å hjelpe deg,og som rir på skyene i sin majestetiske storhet.+ 27  Gud er et tilfluktssted fra gammel tid,+hans evige armer er under deg.+ Han skal drive fienden bort foran deg,+og han skal si: ‘Utslett dem!’+ 28  Israel skal bo trygtog Jakobs kilde for seg selvi et land med korn og ny vin,+der det drypper dugg fra himmelen.+ 29  Lykkelig er du, Israel!+ Hvem er som deg,+et folk som blir frelst av Jehova?+ Han er ditt beskyttende skjold+og ditt imponerende sverd. Dine fiender skal krype for deg,+og du skal tråkke på deres rygg.»*

Fotnoter

El.: «titusener».
Betyr «den rettskafne». Et æresnavn brukt om Israel.
El.: «kjempet for».
«Dine», «deg» og «du» i dette verset sikter til Gud.
Bokst.: «i din nese».
Bokst.: «i hans henders verk».
El.: «hoftene».
El. muligens: «fra fjellene i øst».
Bokst.: «bodde».
Bokst.: «die».
El.: «første».
El.: «bade».
Bokst.: «og som dine dager skal din styrke være».
El. muligens: «høyder».