5. Mosebok 4:1–49

  • Oppfordring til lydighet (1–14)

    • Ikke glem Guds gjerninger (9)

  • Jehova krever udelt hengivenhet (15–31)

  • Det finnes ingen annen Gud enn Jehova (32–40)

  • Tilfluktsbyer øst for Jordan (41–43)

  • Innledning til Loven (44–49)

4  Og nå, Israel, lytt til de forskriftene og lovene* som jeg lærer dere å holde. Da skal dere få leve+ og gå inn i det landet som Jehova, deres forfedres Gud, gir dere, og dere skal ta det i eie.  Dere skal ikke legge noe til det jeg gir dere befaling om, og heller ikke ta noe bort.+ Dere skal holde Jehova deres Guds bud, som jeg gir dere befaling om.  Dere så med egne øyne hva Jehova gjorde i tilfellet med Baal-Peor. Jehova deres Gud utslettet alle blant dere som fulgte Baal-Peor.+  Men dere som holder fast ved Jehova deres Gud, er alle i live i dag.  Jeg har lært dere forskrifter og lover,+ slik Jehova min Gud har befalt meg, for at dere skal holde dem i det landet som dere skal innta.  Dere må være nøye med å følge dem,+ for da vil de folkene som hører om alle disse forskriftene, se at dere er vise+ og forstandige,+ og de kommer til å si: ‘Denne store nasjonen er virkelig et vist og forstandig folk.’+  For hvilken stor nasjon har guder som er like nær dem som Jehova vår Gud er nær oss, uansett når vi roper til ham?+  Og hvilken stor nasjon har så rettferdige forskrifter og lover som hele denne loven som jeg legger fram for dere i dag?+  Vær bare forsiktig og pass nøye på,* så du ikke glemmer det du har sett med egne øyne. Bevar det i ditt hjerte så lenge du lever, og fortell om det til dine barn og barnebarn.+ 10  Den dagen du sto framfor Jehova din Gud ved Horeb, sa Jehova til meg: ‘Kall folket sammen foran meg, slik at jeg kan la dem høre mine ord,+ så de kan lære å frykte meg+ så lenge de lever på jorden, og så de kan undervise barna sine.’+ 11  Da kom dere og stilte dere ved foten av fjellet. Fjellet brant, og flammene nådde opp til selve himmelen.* Det var mørke, og det var svarte skyer.+ 12  Jehova talte til dere ut av ilden.+ Dere hørte lyden av ord, men dere så ingen skikkelse+ – det var bare en stemme.+ 13  Og han gjorde kjent sin pakt for dere,+ som han befalte dere å holde – De ti bud.*+ Deretter skrev han dem på to steintavler.+ 14  Den gangen befalte Jehova meg å lære dere forskrifter og lover, som dere skal holde i det landet dere skal gå inn i og ta i eie. 15  Pass derfor nøye på* – siden dere ikke så noen skikkelse den dagen Jehova talte til dere ved Horeb midt ut av ilden – 16  så dere ikke handler forkastelig ved å lage dere et utskåret bilde som er formet som et symbol. Dere skal ikke lage noe som forestiller en mann eller en kvinne,+ 17  noe som forestiller et dyr på jorden, noe som forestiller en fugl som flyr i himmelen,+ 18  noe som forestiller noe som kryper på bakken, eller noe som forestiller en fisk i vannet på jorden.+ 19  Og når du løfter blikket mot himmelen og ser solen og månen og stjernene – hele himmelens hær – må du ikke la deg friste til å bøye deg for dem og tilbe dem.+ Jehova din Gud har gitt dem til alle folkene under hele himmelen. 20  Men dere har Jehova ført ut av smelteovnen, ut av Egypt, for at dere skulle bli det folket som er hans personlige eiendom,*+ slik dere er i dag. 21  Jehova ble harm på meg på grunn av dere,+ og han sverget at jeg ikke skulle få gå over Jordan og komme inn i det gode landet som Jehova deres Gud gir dere som arv.+ 22  Jeg kommer til å dø i dette landet. Jeg skal ikke gå over Jordan,+ men dere skal gå over og innta det gode landet. 23  Pass på at dere ikke glemmer den pakten Jehova deres Gud har inngått med dere.+ Og ikke lag dere et utskåret bilde som er formet som noe av det Jehova deres Gud har gitt dere forbud mot.+ 24  For Jehova deres Gud er en fortærende ild,+ en Gud som krever udelt hengivenhet.+ 25  Hvis dere etter å ha fått barn og barnebarn og etter å ha bodd lenge i landet handler forkastelig og lager et utskåret bilde+ av et eller annet slag og gjør det som er ondt i Jehova deres Guds øyne, slik at dere krenker ham,+ 26  så tar jeg i dag himmelen og jorden til vitne mot dere på at dere raskt vil bli utryddet fra det landet som dere drar over Jordan for å innta. Dere kommer ikke til å leve lenge i det, men bli fullstendig utslettet.+ 27  Jehova skal spre dere blant folkene,+ og bare noen få av dere kommer til å overleve+ og være igjen blant de nasjonene som Jehova fører dere bort til. 28  Der vil dere bli nødt til å tjene guder av tre og stein laget av menneskehender,+ guder som verken kan se eller høre, spise eller lukte. 29  Men hvis du der søker Jehova din Gud, hvis du spør etter ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel,* da skal du finne ham.+ 30  I framtiden, når du er i store vanskeligheter og alt dette har skjedd med deg, kommer du til å vende tilbake til Jehova din Gud og lytte til ham.+ 31  For Jehova din Gud er en barmhjertig Gud.+ Han kommer ikke til å svikte deg eller la deg gå til grunne eller glemme den pakten som han inngikk med dine forfedre og bekreftet med en ed.+ 32  Spør nå om de tidligere dager, de som var før din tid, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden. Søk fra den ene enden av himmelen til den andre. Har det noen gang skjedd noe så stort som dette, eller har man noen gang hørt om noe lignende?+ 33  Har noe annet folk hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og likevel overlevd?+ 34  Eller har Gud noen gang prøvd å ta en nasjon til seg selv ut fra en annen nasjon med straffedommer,* med tegn, med mirakler,+ med krig,+ med sterk hånd,+ med utstrakt arm og med skremmende gjerninger,+ slik dere med egne øyne så at Jehova deres Gud gjorde for dere i Egypt? 35  Du har fått se alt dette for at du skal vite at Jehova er den sanne Gud.+ Det finnes ingen annen Gud enn ham.+ 36  Han lot deg høre sin røst fra himmelen for å tilrettevise deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord ut av ilden.+ 37  Fordi han elsket dine forfedre og utvalgte deres etterkommere,+ har han selv ført deg ut av Egypt med sin store makt. 38  Foran deg drev han bort nasjoner som var større og mektigere enn deg, og førte deg inn i landet deres og ga deg det som arv, slik det er i dag.+ 39  Derfor skal du i dag vite og legge deg på hjertet at Jehova er den sanne Gud oppe i himmelen og nede på jorden.+ Det finnes ingen annen.+ 40  Du skal følge hans forskrifter og bud, som jeg gir deg befaling om i dag, så det kan gå bra med deg og barna dine etter deg, og så du kan leve lenge i det landet som Jehova din Gud gir deg.»+ 41  På den tiden skilte Moses ut tre byer på østsiden av Jordan.+ 42  Hvis noen drepte en annen uten å ville det og han ikke hatet ham på forhånd,+ måtte drapsmannen flykte til en av disse byene for å redde livet.+ 43  Byene var Beser+ i ødemarken på høysletten* for rubenittene, Ramot+ i Gịlead for gadittene og Golạn+ i Basjan for manassittene.+ 44  Dette er den loven+ som Moses la fram for Israels folk. 45  Dette er de påminnelsene, forskriftene og lovene som Moses ga israelittene etter at de hadde dratt ut av Egypt,+ 46  mens de var i Jordan-området, i dalen overfor Bet-Peor,+ i landet til amorittkongen Sihon. Det var han som bodde i Hesjbon,+ og som Moses og israelittene beseiret etter at de hadde dratt ut av Egypt.+ 47  De inntok landet hans og landet til kong Og+ i Basjan, de to amorittkongene i området øst for Jordan. 48  Dette området strakte seg fra Ạroer,+ som ligger ved kanten av Arnon-dalen, opp til Sijon-fjellet, det vil si Hermon.+ 49  Det omfattet også hele Ạraba i området øst for Jordan og strakte seg helt til Ạraba-havet* ved foten av Pisga-skråningene.+

Fotnoter

El.: «rettslige avgjørelsene».
El.: «og ta godt vare på din sjel».
Bokst.: «opp til himmelens hjerte».
Bokst.: «De ti ord». Også kjent som dekalogen.
El.: «Ta derfor godt vare på deres sjeler».
El.: «bli hans arvs folk».
El.: «prøvelser».
El.: «platået».
Dvs. Salthavet, el. Dødehavet.