Høysangen 2:1–17
2 Jeg er bare en markblomst* på kystsletten,en lilje i dalen.»+
2 «Som en lilje blant tornete planterer min elskede blant de unge kvinnene.»
3 «Som et epletre blant skogens trærer min kjære blant de unge mennene.
Jeg lengter inderlig etter å sitte i hans skygge,og hans frukt smaker søtt.
4 Han førte meg inn i festhuset,*og hans kjærlighet var spent ut som et banner over meg.
5 Styrk meg med rosinkaker,+forfrisk meg med epler,for jeg er syk av kjærlighet.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode,og hans høyre hånd omfavner meg.+
7 Jeg ber dere sverge, Jerusalems døtre,ved gasellene+ og hjortene på marken,at dere ikke skal prøve å vekke eller tenne kjærligheten i meg før den vil.+
8 Jeg hører lyden av min kjære!
Se, der kommer han,han klatrer over fjellene, løper over høydene.
9 Min kjære er som en gasell, som en ung hjort.+
Der er han, han står bak veggen.
Han ser gjennom vinduene,kikker inn gjennom gitrene.
10 Min kjære snakker til meg, han sier:
‘Reis deg, min elskede,min vakre venninne, og bli med meg.
11 Se! Vinteren* er over.
Regnet har tatt slutt, det er borte.
12 Det blomstrer på marken,+det er tid for beskjæring,+og turtelduens sang høres i vårt land.+
13 De tidlige fikenene på fikentreet modner,+vinrankene står i blomst og sprer sin duft.
Reis deg, min elskede, og kom.
Bli med meg, min vakre venninne.
14 Min due, kom ut fra ditt skjulested i klippen,+fra ditt ly i fjellveggen.
La meg se deg og høre din stemme,+for din stemme er mild og din skikkelse vakker.’»+
15 «Fang revene for oss,de små revene som ødelegger vingårdene,for våre vingårder står i blomst.»
16 «Min kjære er min, og jeg er hans.+
Han gjeter+ blant liljene.+
17 Før brisen kommer* og skyggene flykter– skynd deg tilbake, min kjære,som gasellen+ eller den unge hjorten+ på de fjellene som skiller oss fra hverandre.*
