Ordspråkene 30:1–33

  • ORD AV AGUR (1–33)

    • Gi meg verken fattigdom eller rikdom (8)

    • Ting som aldri blir mette (15, 16)

    • Ting som ikke etterlater noe spor (18, 19)

    • En utro kvinne (20)

    • Instinktivt vise dyr (24)

30  Det viktige budskapet som Agur, Jakes sønn, uttalte til Ịtiel – til Ịtiel og Ukal.   Jeg er mer uvitende enn alle andre,+og jeg mangler den forstanden som et menneske burde ha.   Jeg har ikke skaffet meg visdom,og jeg eier ikke den kunnskapen som Den Aller Helligste har.   Hvem har steget opp til himmelen og kommet ned igjen?+ Hvem har samlet vinden i sine hule hender? Hvem har svøpt vannmassene i sin kappe?+ Hvem har fastsatt* alle jordens grenser?+ Hva er hans navn, og hva er hans sønns navn – vet du det?   Alt det som Gud sier, er rent.*+ Han er et skjold for dem som søker tilflukt hos ham.+   Legg ikke noe til hans ord,+for da vil han irettesette deg,og du vil bli avslørt som en løgner.   To ting ber jeg deg om. Nekt meg dem ikke før jeg dør.   Hold usannhet og løgn langt borte fra meg.+ Gi meg verken fattigdom eller rikdom. La meg bare få spise den maten jeg trenger,+   så jeg ikke blir mett og fornekter deg og sier: «Hvem er Jehova?»+ La meg heller ikke bli så fattig at jeg stjeler og fører skam over* min Guds navn. 10  Baktal ikke en tjener overfor hans herre,for da vil han forbanne deg, og du blir funnet skyldig.+ 11  Det finnes slike* som forbanner sin far,og som ikke velsigner sin mor.+ 12  Det finnes slike som er rene i sine egne øyne,+men som ikke er blitt vasket rene for sin urenhet.* 13  Det finnes slike som har svært stolte øyneog et meget arrogant blikk.+ 14  Det finnes slike som har tenner som sverdog kjever som slaktekniver. De sluker de hjelpeløse på jordenog de fattige blant menneskene.+ 15  Blodiglene har to døtre som roper: «Gi! Gi!» Det er tre ting som ikke blir mette,fire som aldri sier: «Det er nok!» 16  – nemlig graven,*+ et ufruktbart morsliv,et land som tørster etter vann,og ilden, som aldri sier: «Det er nok!» 17  Et øye som ser hånlig på en far, og som nekter å adlyde en mor,+skal ravnene i dalen* hakke utog ørneungene spise opp.+ 18  Det er tre ting som går over min forstand,*og fire som jeg ikke skjønner: 19  ørnens vei på himmelen,slangens vei på klippen,skipets vei på det åpne havetog mannens vei til en ung kvinne. 20  Slik gjør en utro kvinne: Hun spiser, tørker seg om munnenog sier: «Jeg har ikke gjort noe galt.»+ 21  Det er tre ting som får jorden til å skjelve,og fire ting den ikke kan holde ut: 22  en slave som hersker som konge,+en tåpelig mann som stapper i seg mat, 23  en hatet* kvinne som blir gift,og en tjenestekvinne som tar sin frues plass.*+ 24  Det er fire skapninger som er blant de minste på jorden,men de er instinktivt* vise:+ 25  Maurene er ikke store og sterke,*men de samler inn mat om sommeren.+ 26  Klippegrevlingene+ har ikke stor kraft,*men de gjør klippene til sin bolig.+ 27  Gresshoppene+ har ingen konge,likevel rykker de fram i formasjon.*+ 28  Gekkoen+ klamrer seg fast med føttene,og den kommer inn i kongens slott. 29  Det er tre som går med verdige skritt,fire som beveger seg på en imponerende måte: 30  løven, som er sterkest blant dyrene,og som ikke viker tilbake for noen,+ 31  mynden, geitebukkenog en konge i spissen for sin hær. 32  Hvis du har vært tåpelig og opphøyd deg selv,+eller hvis du har tenkt å gjøre det,så legg hånden over munnen.+ 33  For kjerning av melk gir smør,og slag på nesen gir blod,og hvis man får sinne til å flamme opp, blir det krangel.+

Fotnoter

Bokst.: «reist».
El.: «lutret».
El.: «krenker; angriper».
Bokst.: «en generasjon», her og i v. 12, 13, 14.
Bokst.: «sine ekskrementer».
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
El.: «elvedalen; wadien».
El.: «som er for underfulle for meg».
El.: «uelsket».
El.: «fortrenger sin frue».
El.: «usedvanlig».
Bokst.: «er et folk som ikke er sterkt».
Bokst.: «er et folk som ikke er mektig».
El.: «inndelt i grupper».