Apostlenes gjerninger 10:1–48

  • Kornelius får et syn (1–8)

  • Peters syn av dyr som Gud har renset (9–16)

  • Peter besøker Kornelius (17–33)

  • Peter forkynner det gode budskap for hedninger (34–43)

    • ‘Gud gjør ikke forskjell på folk’ (34, 35)

  • Hedninger får hellig ånd og blir døpt (44–48)

10  I Cæsarẹa var det en mann som het Kornẹlius, en offiser* i det som ble kalt den italienske hæravdelingen.*  Han var gudfryktig og tilba Gud sammen med hele sin husstand. Han ga mange gaver til de fattige blant* folket og ba ofte inderlige bønner til Gud.  Omkring den niende timen+ på dagen* så han tydelig i et syn en engel fra Gud som kom inn til ham og sa: «Kornẹlius!»  Kornẹlius stirret forskrekket på ham og spurte: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Gud har lagt merke til dine bønner og de gavene du har gitt til de fattige.*+  Så send nå noen menn til Joppe for å hente en mann som heter Simon, og som også blir kalt Peter.  Denne mannen er gjest hos garveren Simon, som har et hus ved havet.»  Så snart engelen som snakket med ham, var borte, tilkalte han to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som var i tjeneste hos ham.  Han fortalte dem alt sammen og sendte dem til Joppe.  Dagen etter, mens de var underveis og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket omkring den sjette timen* for å be. 10  Han ble veldig sulten og ville spise. Mens måltidet ble laget i stand, kom han i transe+ 11  og så at himmelen var åpnet, og at noe kom dalende ned. Det så ut som en stor linduk som ble senket ned på jorden etter de fire hjørnene. 12  I den var det alle slags firbente dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler som flyr under himmelen. 13  Da sa en stemme til ham: «Reis deg, Peter, slakt og spis!» 14  Men Peter svarte: «Nei, Herre, det kan jeg ikke! For jeg har aldri spist noe besmittet og urent.»+ 15  Så talte stemmen til ham igjen, for andre gang: «Slutt med å kalle det som Gud har renset, for urent.» 16  Dette skjedde en tredje gang, og straks ble alt sammen tatt opp til himmelen. 17  Mens Peter fortsatt var forvirret og lurte på hva det synet han hadde sett, skulle bety, kom de mennene som var sendt av Kornẹlius. De hadde spurt seg fram til Simons hus og sto nå ved porten.+ 18  De ropte inn og spurte om Simon, som ble kalt Peter, var gjest der. 19  Mens Peter fortsatt tenkte over synet, sa ånden:+ «Det er tre menn her som spør etter deg. 20  Reis deg, gå ned og bli med dem uten å nøle,* for jeg har sendt dem.» 21  Peter gikk da ned til mennene og sa: «Her er jeg. Det er meg dere leter etter. Hvorfor har dere kommet hit?» 22  De sa: «Vi er sendt av offiseren Kornẹlius,+ en rettferdig og gudfryktig mann som hele det jødiske folk bare har godt å si om. Han fikk beskjed fra Gud gjennom en hellig engel om å hente deg hjem til seg og høre hva du har å si.» 23  Han ba dem derfor komme inn og være hans gjester. Dagen etter dro han av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe ble med ham. 24  Neste dag kom han til Cæsarẹa. Kornẹlius ventet dem, og han hadde samlet slektninger og nære venner. 25  Da Peter gikk inn, kom Kornẹlius ham i møte, falt på kne og bøyde seg for ham i dyp respekt. 26  Men Peter tok tak i ham og sa: «Reis deg. Jeg er også bare et menneske.»+ 27  Peter snakket med ham mens de gikk inn, og han så at mange mennesker var samlet. 28  Han sa til dem: «Dere vet godt at det ikke er tillatt for en jøde å være sammen med eller besøke noen som tilhører et annet folk.+ Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske besmittet eller urent.+ 29  Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble tilkalt. Og nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?» 30  Da svarte Kornẹlius: «For nøyaktig fire dager siden, ved den niende timen,* var jeg her hjemme og ba. Plutselig sto en mann i skinnende klær foran meg 31  og sa: ‘Kornẹlius, Gud har hørt din bønn og husket de gavene du har gitt til de fattige. 32  Send derfor bud til Joppe, og be Simon, som blir kalt Peter, om å komme hit. Han er gjest hos garveren Simon, som har et hus ved havet.’+ 33  Da sendte jeg straks bud etter deg, og det var vennlig av deg å komme. Nå er vi alle samlet framfor Gud for å høre alt det Jehova* har pålagt deg å si.» 34  Da begynte Peter å tale. Han sa: «Nå skjønner jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk,*+ 35  men han tar imot alle som har dyp respekt for* ham og gjør det som er rett, uansett hvilken nasjon de tilhører.+ 36  Gud sendte sitt ord til Israels folk ved å forkynne det gode budskap om fred+ gjennom Jesus Kristus, som er Herre over alle.+ 37  Dere kjenner til det man har snakket om i hele Judẹa, det som begynte i Galilẹa+ etter at Johannes hadde forkynt om dåp, 38  det som dreier seg om Jesus fra Nạsaret. Gud salvet ham med hellig ånd+ og kraft, og han gikk gjennom landet og gjorde gode ting og helbredet alle som var undertrykt av Djevelen,+ for Gud var med ham.+ 39  Og vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem. Men de tok livet av ham ved å henge ham på en pæl.* 40  Gud oppreiste ham på den tredje dagen+ og lot ham vise seg åpenlyst, 41  ikke for hele folket, men for vitner som Gud hadde utpekt på forhånd, nemlig for oss, som spiste og drakk sammen med ham etter at han var blitt oppreist fra døden.+ 42  Han påla oss også å forkynne for folket og å vitne grundig*+ om at han er den som Gud har utvalgt til å dømme levende og døde.+ 43  Alle profetene vitner om ham+ og sier at alle som tror på ham, får tilgivelse for sine synder ved hans navn.»+ 44  Mens Peter fortsatt snakket om dette, kom den hellige ånd over alle som hørte Guds ord.+ 45  De omskårne troende* som hadde kommet dit sammen med Peter, var svært overrasket over at også folk fra nasjonene fikk den hellige ånds gave.* 46  For de hørte dem snakke fremmede språk* og opphøye Gud.+ Da sa Peter: 47  «Kan noen nekte dem å bli døpt i vann?+ De har jo fått den hellige ånd akkurat som oss.» 48  Og han ga beskjed om at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn.+ Så ba de ham om å bli der noen dager.

Fotnoter

El.: «en centurion», dvs. en offiser med kommando over 100 soldater.
El.: «kohorten». En kohort var en romersk hæravdeling på 600 soldater.
El.: «mange barmhjertighetsgaver til».
Dvs. ca. kl. 15.
El.: «og dine barmhjertighetsgaver».
Dvs. ca. kl. 12.
El.: «tvile».
Dvs. ca. kl. 15.
El.: «ikke er partisk».
Bokst.: «som frykter».
El.: «en trestokk; et tre».
El.: «og å avlegge et grundig vitnesbyrd».
El.: «trofaste».
El.: «frie gave».
Bokst.: «tale i tunger».