Apostlenes gjerninger 19:1–41
19 Mens Apọllos+ var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom ned til Ẹfesos.+ Der traff han noen disipler,
2 og han sa til dem: «Fikk dere hellig ånd da dere ble troende?»+ De svarte: «Vi har ikke engang hørt at det finnes en hellig ånd.»
3 Så spurte han: «Hva slags dåp ble dere døpt med?» De svarte: «Med Johannes’ dåp.»+
4 Paulus sa da: «Johannes døpte med den dåp som var et symbol på anger,+ og sa til folk at de skulle tro på den som kom etter ham,+ det vil si Jesus.»
5 Etter at de hadde hørt dette, ble de døpt i Herren Jesu navn.
6 Og da Paulus la hendene på dem, kom den hellige ånd over dem,+ og de begynte å snakke fremmede språk og å profetere.+
7 I alt var det omkring tolv menn.
8 Han gikk så inn i synagogen,+ og i tre måneder talte han der med frimodighet. Han holdt foredrag og resonnerte på en overbevisende måte om Guds rike.+
9 Men noen hadde harde hjerter og ville ikke tro,* og de snakket nedsettende om Veien+ mens alle hørte på. Da trakk han seg bort fra dem+ og tok med seg disiplene, og deretter holdt han hver dag foredrag i auditoriet i Tyrạnnus-skolen.
10 Dette fortsatte han med i to år, slik at alle som bodde i provinsen Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.
11 Og Gud fortsatte å gjøre enestående mirakler* gjennom Paulus.+
12 Folk tok til og med tørklær og arbeidsforklær som han hadde hatt på seg, og bar dem til de syke,+ og sykdommene forsvant, og de onde åndene fór ut.+
13 Men noen av de jødene som reiste rundt og drev ut demoner, prøvde også å drive ut onde ånder ved å bruke Herren Jesu navn. De sa: «Ved Jesus, han som Paulus forkynner om, befaler jeg dere å fare ut.»+
14 Dette gjorde for eksempel sju sønner av en jødisk overprest som het Skevas.
15 Men den onde ånden svarte dem: «Jeg kjenner Jesus,+ og jeg vet hvem Paulus er,+ men hvem er dere?»
16 Mannen med den onde ånden gikk da løs på dem, overmannet den ene etter den andre og behandlet dem så voldsomt at de flyktet nakne og forslåtte ut av huset.
17 Dette ble kjent for alle som bodde i Ẹfesos, både jøder og grekere. Alle ble svært redde, og Herren Jesu navn ble opphøyd.
18 Og mange av dem som var blitt troende, kom og bekjente sine synder og fortalte åpent om det de hadde gjort.
19 Ganske mange av dem som hadde drevet med magiske kunster, samlet sammen bøkene sine og brente dem opp mens alle så på.+ Det ble regnet ut at de var verdt 50 000 sølvstykker.
20 Og Jehovas* ord fortsatte å nå ut til flere og flere og å virke med stadig større kraft.+
21 Etter dette bestemte Paulus seg* for å reise gjennom Makedọnia+ og Akaia og så til Jerusalem.+ Han sa: «Når jeg har vært der, må jeg også dra til Roma.»+
22 Han sendte da to av medhjelperne sine, Timọteus+ og Erạstus,+ til Makedọnia, men selv ble han en tid i provinsen Asia.
23 På denne tiden oppsto det store uroligheter+ i forbindelse med Veien.+
24 En sølvsmed som het Demẹtrius, laget små Ạrtemis-templer i sølv og skaffet håndverkerne gode inntekter.+
25 Han samlet disse og andre som arbeidet med slike ting, og sa: «Menn, dere vet godt at dette arbeidet er grunnlaget for velstanden vår.
26 Nå ser og hører dere at denne Paulus ikke bare i Ẹfesos,+ men i nesten hele provinsen Asia har overbevist mange og fått dem til å tro på det han sier – at de gudene som er laget med menneskehender, ikke er virkelige guder.+
27 Det er ikke bare fare for at virksomheten vår skal få dårlig ord på seg, men også for at templet for den store gudinnen Ạrtemis vil bli sett på som verdiløst, og at hun som blir tilbedt i hele provinsen Asia, ja i hele verden, vil miste sin storhet og prakt.»
28 Da mennene hørte dette, ble de rasende og begynte å rope: «Stor er efesernes Ạrtemis!»
29 Urolighetene spredte seg i hele byen, og alle som en stormet til teatret og slepte med seg Gaius og Aristạrkus,+ to makedonere som Paulus hadde med seg på reisen.
30 Paulus var villig til å gå inn til folkemengden, men han fikk ikke lov av disiplene.
31 Også noen i komiteen for fester og leker som var vennlig innstilt til ham, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om å ikke våge seg inn i teatret.
32 Folkemengden var nå i forvirring. De ropte forskjellige ting i munnen på hverandre, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen.
33 Jødene skjøv fram en som het Aleksander, og han ble ført ut av folkemengden. Aleksander ga nå tegn med hånden og ville holde en forsvarstale til folket.
34 Men da de ble klar over at han var jøde, ropte de alle i kor i omkring to timer: «Stor er efesernes Ạrtemis!»
35 Da byskriveren* til slutt hadde fått folkemengden til å roe seg, sa han: «Menn fra Ẹfesos, vet ikke alle mennesker at efesernes by er tempelvokter for den store Ạrtemis og for statuen hennes som falt ned fra himmelen?
36 Dette kan ingen nekte for, og derfor bør dere være rolige og ikke gjøre noe overilt.
37 For dere har ført disse mennene hit, enda de verken er tempelrøvere eller snakker blasfemisk om vår gudinne.
38 Så hvis Demẹtrius+ og håndverkerne har en sak mot noen, holdes det rettssaker på bestemte dager, og vi har prokonsuler.* Disse mennene får heller saksøke hverandre.
39 Men hvis dere ønsker å oppnå noe mer enn dette, må det avgjøres i en lovlig folkeforsamling.
40 Vi risikerer faktisk å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, for vi kan ikke vise til noen gyldig grunn for disse urolighetene.»
41 Da han hadde sagt dette, fikk han forsamlingen til å gå.
Fotnoter
^ El.: «noen fortsatte å forherde seg og trodde ikke».
^ El.: «usedvanlige kraftige gjerninger».
^ Se Tillegg A5.
^ El.: «bestemte Paulus seg i sin ånd».
^ Dvs. lederen for bystyret.
^ En prokonsul var romersk stattholder i en provins. Se Ordforklaringer.
