Apostlenes gjerninger 20:1–38
20 Da oppstyret hadde lagt seg, sendte Paulus bud på disiplene. Han oppmuntret dem, og så sa han farvel og begynte på reisen til Makedọnia.
2 Han dro fra sted til sted i dette området og hadde mye oppmuntrende å si til disiplene der. Etterpå kom han til Hellas.
3 Der var han i tre måneder, men da han skulle seile til Syria, fant han ut at jødene hadde planlagt å drepe ham.+ Derfor bestemte han seg for å dra tilbake gjennom Makedọnia.
4 De som reiste sammen med ham, var Sọpater, sønn av Pyrrus fra Berø̣a, Aristạrkus+ og Sekụndus fra Tessalonika, Gaius fra Derbe, Timọteus+ og dessuten Tỵkikus+ og Trọfimus+ fra provinsen Asia.
5 Disse mennene dro i forveien og ventet på oss i Troas.
6 Vi for vår del seilte ut fra Filịppi etter de usyrede brøds høytid,+ og fem dager senere møtte vi dem i Troas. Der ble vi i sju dager.
7 Den første dagen i uken, da vi var samlet til et måltid, holdt Paulus en tale til dem, for han skulle reise neste dag. Han fortsatte å tale helt til midnatt.
8 Det var mange lamper i det rommet ovenpå der vi var samlet.
9 I vinduet satt en ung mann som het Eutykus. Mens Paulus holdt på med å tale, sovnet han, og i dyp søvn falt han ned fra tredje etasje. Da de løftet på ham, var han død.
10 Men Paulus gikk ned, bøyde seg over ham og slo armene rundt ham+ og sa: «Ikke vær urolige, for nå lever han.»*+
11 Så gikk Paulus opp igjen og begynte måltidet.* Han fortsatte å snakke med dem nokså lenge, helt til det ble lyst, og så dro han av sted.
12 De tok gutten med seg derfra, og det var til uendelig stor trøst for dem at han var i live.
13 Vi gikk nå i forveien til skipet og seilte til Assos, der vi skulle ta Paulus om bord. Dette hadde han bedt oss om, for han ville gå dit til fots.
14 Da han nådde oss igjen i Assos, tok vi ham om bord og dro til Mitylẹne.
15 Vi seilte derfra dagen etter og stoppet opp utenfor Kios. Neste dag la vi til ved Samos, og dagen etter kom vi til Milẹt.
16 Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Ẹfesos+ så han ikke skulle bruke noe tid i provinsen Asia. Han hadde det nemlig travelt, for han ville gjerne nå fram til Jerusalem+ til pinsedagen, hvis det var mulig.
17 Men fra Milẹt sendte han bud til Ẹfesos og ba de eldste i menigheten der om å komme til ham.
18 Da de kom, sa han til dem: «Dere vet godt hvordan jeg levde blant dere fra den første dagen jeg kom til provinsen Asia.+
19 Jeg tjente som en slave for Herren med all ydmykhet+ og med tårer og under prøvelser som rammet meg på grunn av jødenes onde planer.
20 Og jeg unnlot ikke å fortelle dere noe av det som kunne være til hjelp for dere, eller å undervise dere offentlig+ og fra hus til hus.+
21 Men jeg vitnet grundig* for både jøder og grekere om at de skulle angre,+ vende om til Gud og tro på vår Herre Jesus.+
22 Drevet av* ånden reiser jeg nå til Jerusalem, selv om jeg ikke vet hva som vil skje med meg der.
23 Jeg vet bare at den hellige ånd i by etter by gjentatte ganger forteller meg at jeg kommer til å bli fengslet og møte prøvelser.+
24 Men jeg ser ikke på mitt eget liv som noe betydningsfullt, så lenge jeg kan fullføre mitt løp+ og den tjenesten som jeg fikk av Herren Jesus – å vitne grundig* om det gode budskap om Guds ufortjente godhet.
25 Nå vet jeg at ingen av dere som jeg forkynte om Riket for, skal se meg igjen.
26 Derfor ber jeg dere i dag om å bekrefte at jeg er ren for alles blod,*+
27 for jeg har fortalt dere alt om Guds hensikt* og ikke holdt noe tilbake.+
28 Pass på* dere selv+ og på hele hjorden, som den hellige ånd har utnevnt dere til tilsynsmenn i+ for at dere skal være hyrder for Guds menighet,+ som han kjøpte med blodet av sin egen Sønn.+
29 Jeg vet at når jeg er borte, skal glupske* ulver komme inn blant dere,+ og de skal ikke behandle hjorden på en mild måte.
30 Og blant dere selv skal det stå fram menn som forvrenger sannheten for å få disiplene med seg.+
31 Hold dere derfor våkne, og husk at jeg i tre år,+ natt og dag, ikke holdt opp med å veilede hver og en av dere med tårer.
32 Og nå vet jeg at Gud og budskapet om hans ufortjente godhet vil beskytte dere, og at dette budskapet kan bygge dere opp og gi dere arven sammen med alle som er blitt gjort hellige.+
33 Jeg har ikke ønsket å få sølv eller gull eller klær av noen.+
34 Dere vet selv at disse hendene har sørget for at jeg og de som var med meg, har hatt det vi trengte.+
35 I alle ting har jeg vist dere at dere ved å arbeide hardt på denne måten+ må hjelpe de svake. Og dere må huske det Herren Jesus selv sa: ‘Det er større lykke ved å gi+ enn ved å få.’»
36 Da han hadde sagt dette, falt han på kne sammen med dem alle og ba.
37 Og alle begynte å gråte, og de omfavnet Paulus og kysset ham.*
38 Det som gjorde dem spesielt vondt, var det han hadde sagt om at de ikke skulle se ham mer.+ Så fulgte de ham til skipet.
Fotnoter
^ El.: «for hans sjel er i ham».
^ Bokst.: «og brøt brødet i biter og spiste».
^ El.: «avla et grundig vitnesbyrd».
^ Bokst.: «Bundet i».
^ El.: «å avlegge et grundig vitnesbyrd».
^ El.: «er uten skyld hvis noen mister livet».
^ El.: «vilje».
^ El.: «Gi akt på».
^ El.: «undertrykkende».
^ El.: «kysset ham ømt».
