Dommerne 11:1–40
11 Jefta+ fra Gịlead var en sterk kriger. Han var sønn av en prostituert, og faren hans het Gịlead.
2 Men Gịlead fikk også sønner med sin kone. Da disse sønnene ble voksne, jaget de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke få noen arv etter vår far, for du er sønn av en annen kvinne.»
3 Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Og noen arbeidsløse menn slo seg sammen med Jefta og fulgte ham.
4 Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.+
5 Og da ammonittene gikk til angrep på Israel, dro de eldste i Gịlead straks for å hente Jefta tilbake fra landet Tob.
6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.»
7 Men Jefta sa til de eldste i Gịlead: «Var det ikke dere som hatet meg så sterkt at dere jaget meg bort fra min fars hus?+ Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i knipe?»
8 Da sa de eldste i Gịlead til Jefta: «Du har rett, men hvis du blir med oss og kjemper mot ammonittene, skal du bli leder for alle som bor i Gịlead.»+
9 Da sa Jefta til de eldste i Gịlead: «Hvis dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene og Jehova lar meg seire over dem, da skal jeg bli leder for dere!»
10 De eldste i Gịlead sa til Jefta: «La Jehova være vitne* mellom oss hvis vi ikke gjør som du sier.»
11 Så ble Jefta med de eldste i Gịlead, og folket gjorde ham til sin leder og hærfører. Jefta gjentok alt han hadde sagt, framfor Jehova i Mispa.+
12 Jefta sendte deretter budbringere til ammonittenes konge+ og sa: «Hva har du imot meg,* siden du har kommet for å angripe landet mitt?»
13 Da sa ammonittenes konge til Jeftas budbringere: «Israelittene tok landet mitt da de dro opp fra Egypt,+ fra Arnon+ til Jabbok og helt til Jordan.+ Gi det nå fredelig tilbake.»
14 Men Jefta sendte budbringere tilbake til ammonittenes konge
15 for å si til ham:
«Dette er hva Jefta sier: ‘Israel tok ikke moabittenes land+ og ammonittenes land,+
16 for da israelittene dro opp fra Egypt, vandret de gjennom ødemarken helt til Rødehavet+ og kom til Kadesj.+
17 Så sendte Israel budbringere til kongen i Edom+ og sa: «La oss få dra gjennom landet ditt», men kongen i Edom lyttet ikke. De sendte også bud til kongen i Moab,+ men han ga dem heller ikke lov. Derfor ble Israel værende i Kadesj.+
18 Da de vandret videre gjennom ødemarken, gikk de utenom Edoms land+ og Moabs land. De dro øst for Moabs land+ og slo leir i området ved Arnon. De kom ikke innenfor Moabs grense,+ for Arnon var Moabs grense.
19 Deretter sendte Israel budbringere til amorittkongen Sihon, kongen i Hesjbon, og sa til ham: «La oss få dra gjennom landet ditt, så vi kan komme dit vi skal.»+
20 Men Sihon stolte ikke nok på Israel til å la dem dra gjennom området hans, så Sihon samlet alle mennene sine og slo leir i Jahas og kjempet mot Israel.+
21 Jehova, Israels Gud, ga da Sihon og alle mennene hans i Israels hånd. Israelittene beseiret dem og erobret hele det landet som amorittene hadde i det området.+
22 De inntok altså hele amorittenes område fra Arnon til Jabbok og fra ødemarken til Jordan.+
23 Det var Jehova, Israels Gud, som drev ut amorittene foran sitt folk Israel.+ Og nå vil du drive ut Israel?
24 Er det ikke slik at alt som din gud Kemosj+ gir deg, er ditt? Landet til alle som Jehova vår Gud har drevet ut foran oss, skal altså bli vårt.+
25 Er du på noen måte bedre enn Balak,+ Sippors sønn, kongen i Moab? Gikk han noen gang til strid mot Israel, eller kjempet han noen gang mot dem?
26 I 300 år har Israel bodd i Hesjbon og dens* småbyer+ og i Ạroer og dens småbyer og i alle byene som ligger ved Arnons bredder. Hvorfor har dere aldri prøvd å ta dem tilbake i løpet av denne tiden?+
27 Jeg har ikke syndet mot deg, og det er galt av deg å angripe meg. La Jehova, Dommeren,+ i dag være dommer mellom Israels folk og Ammons folk.’»
28 Men ammonittenes konge ville ikke lytte til det budskapet som Jefta sendte ham.
29 Jehovas ånd kom over Jefta,+ og han dro gjennom Gịlead og Manạsse for å komme til Mispa* i Gịlead,+ og fra Mispa i Gịlead dro han videre mot ammonittene.
30 Deretter avla Jefta et løfte+ til Jehova og sa: «Hvis du lar meg vinne over ammonittene,
31 skal den som kommer ut av døren i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake etter å ha beseiret ammonittene, tilhøre Jehova,+ og jeg skal ofre vedkommende som et brennoffer.»*+
32 Så dro Jefta for å kjempe mot ammonittene, og Jehova ga dem i hans hånd.
33 Han påførte dem svært store tap og inntok landet fra Ạroer hele veien til Minnit – 20 byer – og helt til Abel-Kẹramim. Slik ble ammonittene beseiret av israelittene.
34 Til slutt kom Jefta til sitt hjem i Mispa,+ og se, datteren hans kom ut for å møte ham med tamburinspill og dans! Hun var hans eneste barn. Bortsett fra henne hadde han ingen sønn eller datter.
35 Da han så henne, flerret han klærne sine og sa: «Å nei, min datter! Du har knust hjertet mitt,* for du er blitt den jeg må sende bort. Jeg har gitt Jehova et løfte, og jeg kan ikke ta det tilbake.»+
36 Men hun sa til ham: «Far, hvis du har gitt Jehova et løfte, så gjør med meg som du har lovt,+ siden Jehova har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»
37 Så sa hun til faren sin: «Jeg ber bare om én ting: La meg få være for meg selv i to måneder, og la meg gå av sted til fjellene og gråte sammen med venninnene mine over at jeg aldri kommer til å bli gift.»*
38 Til dette sa han: «Gjør det!» Så lot han henne være borte i to måneder, og hun gikk til fjellene sammen med venninnene sine for å gråte over at hun aldri ville bli gift.
39 Etter de to månedene vendte hun tilbake til faren sin, og han oppfylte det løftet som han hadde gitt angående henne.+ Hun levde aldri sammen med* en mann. Og det ble en skikk* i Israel
40 at de unge kvinnene i Israel år etter år dro for å rose datteren til Jefta fra Gịlead fire dager i året.
Fotnoter
^ Bokst.: «den som lytter».
^ Bokst.: «Hva for meg og for deg».
^ El.: «omkringliggende».
^ Bokst.: «Mispe», en alternativ stavemåte.
^ Tydeligvis et billedlig uttrykk som betegner at noen er fullstendig viet til tjenesten for Gud.
^ Bokst.: «Du har ført meg langt ned».
^ Bokst.: «over min jomfrudom».
^ El.: «hadde aldri seksuell omgang med».
^ El.: «forskrift».
