Dommerne 21:1–25
-
Benjamin reddet som stamme (1–25)
21 Israels menn hadde avlagt denne eden i Mispa:+ «Ingen av oss skal gi sin datter som kone til en mann fra Benjamin.»+
2 Derfor kom folket til Betel+ og satt der framfor den sanne Gud helt til kvelden, og de ropte høyt og gråt bittert.
3 Og de sa: «Hvorfor, Jehova, Israels Gud, har dette skjedd i Israel? Hvorfor skulle det i dag mangle en stamme i Israel?»
4 Dagen etter sto folket tidlig opp og bygde et alter for å ofre brennofre og fellesskapsofre.*+
5 Så sa Israels folk: «Hvem blant alle Israels stammer møtte ikke fram sammen med oss framfor Jehova?» De hadde nemlig avlagt en høytidelig ed om at den som ikke kom opp til Jehova i Mispa, skulle dø.
6 Og Israels folk sørget over det som hadde skjedd med deres bror Benjamin. De sa: «I dag er en stamme blitt hogd av fra Israel.
7 Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til de benjaminittene som er igjen, nå som vi har sverget ved Jehova+ at vi ikke skal gi dem noen av døtrene våre?»+
8 De spurte: «Hvem blant Israels stammer kom ikke opp til Jehova i Mispa?»+ Nå var det slik at det ikke hadde kommet noen fra Jabesj-Gịlead til leiren der folket var samlet.
9 Da folket ble telt, oppdaget de at ingen av innbyggerne fra Jabesj-Gịlead var der.
10 Derfor sendte forsamlingen 12 000 av de dyktigste krigerne dit. De befalte dem: «Dra til Jabesj-Gịlead og drep innbyggerne der med sverdet, også kvinner og barn.+
11 Dette er det dere skal gjøre: Dere skal drepe* alle menn og også alle kvinner som har ligget med en mann.»
12 Blant innbyggerne i Jabesj-Gịlead fant de 400 jenter som var jomfruer, som aldri hadde ligget med en mann. De førte dem til leiren i Sjilo,+ som ligger i Kạnaan.
13 Folket sendte da bud til benjaminittene på Rimmon-klippen+ og tilbød dem fred.
14 Da kom benjaminittene tilbake. Man ga dem de kvinnene fra Jabesj-Gịlead+ som hadde fått leve, men det var ikke mange nok til dem.
15 Og folket sørget over det som hadde skjedd med Benjamin,+ for Jehova hadde skilt Benjamin fra de andre stammene i Israel.
16 Folkets eldste sa: «Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til resten av mennene, siden alle kvinnene i Benjamin er blitt utryddet?»
17 De svarte: «De benjaminittene som har overlevd, skal fortsatt ha et område,* så ikke en stamme blir utslettet fra Israel.
18 Men vi har ikke lov til å gi dem noen av døtrene våre til koner, for Israels folk har sverget: ‘Forbannet er den som gir Benjamin en kone.’»+
19 Så sa de: «Hør nå, hvert år er det en høytid for Jehova i Sjilo,+ som ligger nord for Betel og øst for den landeveien som går opp fra Betel til Sikem, og sør for Lebọna.»
20 Så befalte de Benjamins menn: «Gå og legg dere på lur i vingårdene.
21 Og når dere ser de unge kvinnene* i Sjilo komme ut for å danse ringdans, skal dere komme fram fra vingårdene og bortføre hver deres kone av de unge kvinnene i Sjilo, og dere skal dra tilbake til Benjamin-landet.
22 Og hvis kvinnenes fedre eller brødre kommer for å anklage oss, skal vi si til dem: ‘Vis forståelse for oss og dem, for vi kunne ikke skaffe en kone til hver av dem i krig,+ og dere kunne ikke gi dem en kone uten å pådra dere skyld.’»+
23 Da gjorde Benjamins menn akkurat det, og de bortførte hver sin kone blant de kvinnene som danset. Deretter dro de tilbake til det området de hadde fått i arv, og bygde opp igjen byene sine+ og bosatte seg i dem.
24 Samtidig reiste israelittene derfra, hver til sin stamme og sin slekt, og de dro bort derfra, hver til det området han hadde fått i arv.
25 På den tiden var det ingen konge i Israel.+ Alle gjorde det som var rett i deres egne øyne.*
Fotnoter
^ Se Ordforklaringer.
^ El.: «vie ... til tilintetgjørelse». Se Ordforklaringer.
^ El.: «en arv».
^ Bokst.: «ser døtrene».
^ El.: «det som de selv mente var rett».
