Dommerne 3:1–31

  • Jehova setter Israel på prøve (1–6)

  • Otniel, den første dommeren (7–11)

  • Dommeren Ehud dreper den tykke kong Eglon (12–30)

  • Dommeren Sjamgar (31)

3  Dette er de nasjonene som Jehova lot bli igjen for at alle de israelittene som ikke hadde opplevd noen av krigene i Kạnaan, skulle settes på prøve+  (det var for at kommende generasjoner av israelitter skulle oppleve krig, som de jo ikke hadde opplevd før):  filisternes fem herskere+ og alle kanaaneerne, sidonerne+ og hevittene+ som bodde på Libanon-fjellet,+ fra Baal-Hermon-fjellet helt til Lebo-Hamat.*+  De ble brukt til å sette israelittene på prøve, så det kunne vise seg om de ville være lydige mot Jehovas bud, som han hadde gitt deres fedre gjennom Moses.+  Israelittene bodde altså blant kanaaneerne,+ hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene.  De tok døtrene deres til koner, og sine egne døtre ga de til sønnene deres, og de begynte å tjene deres guder.+  Israelittene gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, og de glemte sin Gud Jehova og tilba Baal-gudene+ og de hellige pælene.*+  Da flammet Jehovas vrede opp mot Israel, og han overga* dem til Kusjan-Risjatạjim, kongen i Mesopotạmia.* Israelittene tjente Kusjan-Risjatạjim i åtte år.  Så ropte israelittene til Jehova om hjelp,+ og Jehova sørget for at det sto fram en befrier som skulle redde israelittene,+ nemlig Ọtniel,+ sønn av Kenas, Kalebs yngre bror. 10  Jehovas ånd kom over ham,+ og han ble Israels dommer. Da han dro ut i kamp, ga Jehova Kusjan-Risjatạjim, kongen i Mesopotạmia,* i hans hånd, slik at han vant over ham. 11  Deretter var det fred i landet i 40 år. Så døde Ọtniel, Kenas’ sønn. 12  Og enda en gang begynte israelittene å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne.+ Jehova lot da Eglon, kongen i Moab,+ få makt over Israel, siden de gjorde det som var ondt i Jehovas øyne. 13  Han førte ammonittene+ og amalekittene+ mot dem. De angrep Israel og inntok palmebyen.+ 14  Israelittene tjente Eglon, kongen i Moab, i 18 år.+ 15  Så ropte israelittene til Jehova om hjelp,+ og Jehova ga dem en befrier,+ nemlig Ehud,+ Geras sønn, en benjaminitt+ som var venstrehendt.+ Israelittene sendte ham en gang til Eglon, kongen i Moab, for å betale tributt.* 16  Ehud laget seg da et tveegget sverd som var en alen* langt, og han bandt det under klærne ved det høyre låret. 17  Han overbrakte så tributten til Eglon, kongen i Moab. Eglon var en svært tykk mann. 18  Da Ehud hadde overbrakt tributten, sendte han bort dem som hadde båret den. 19  Men selv snudde han da de kom til gudebildene* ved Gilgal.+ Han dro tilbake og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge.» Da sa kongen: «Stille!» Og alle tjenerne hans gikk ut. 20  Da Ehud kom inn til kongen, satt han alene i det svale takkammeret sitt. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste han seg fra tronen.* 21  Og med venstre hånd trakk Ehud sverdet fra det høyre låret og stakk det inn i magen på ham. 22  Håndtaket fulgte med sverdbladet inn, og fettet lukket seg omkring bladet, for han dro ikke sverdet ut av magen hans, og tarminnholdet kom ut. 23  Ehud gikk ut gjennom forhallen,* lukket dørene til takkammeret bak seg og låste dem. 24  Etter at han hadde gått, kom tjenerne tilbake og så at dørene til takkammeret var låst. Da sa de: «Han gjør sikkert sitt fornødne* i det svale indre rommet.» 25  De ventet så lenge at det ble pinlig, men da han fortsatt ikke åpnet dørene til takkammeret, tok de nøkkelen og åpnet dem og så at deres herre lå død på gulvet!* 26  Mens de ventet, slapp Ehud unna, og han dro forbi gudebildene*+ og kom seg trygt til Se’ịra. 27  Da han kom dit, til Ẹfraims fjellområde,+ blåste han i hornet.+ Israelittene dro ned fra fjellområdet, og han gikk i spissen for dem. 28  Så sa han til dem: «Følg meg, for Jehova har gitt fiendene deres, moabittene, i deres hånd.» De fulgte ham og inntok vadestedene ved Jordan for å sperre veien for moabittene. De tillot ikke noen å gå over. 29  Den gangen drepte de omkring 10 000 moabitter,+ alle sammen sterke og modige menn, og ikke en eneste slapp unna.+ 30  Moab ble den dagen underlagt Israels herredømme, og det var fred i landet i 80 år.+ 31  Etter Ehud fulgte Sjamgar,+ Anats sønn, som slo i hjel 600 filistere+ med en piggstav som man driver okser med.+ Også han reddet Israel.

Fotnoter

El.: «inngangen til Hamat».
Bokst.: «solgte».
Bokst.: «Aram-Naharajim».
Bokst.: «Aram».
Muligens en kort alen på ca. 38 cm. Se Tillegg B14.
El. muligens: «steinbruddene».
El.: «stolen».
El. muligens: «luftåpningen».
Bokst.: «dekker ... sine føtter».
Bokst.: «jorden».
El. muligens: «steinbruddene».