Dommerne 8:1–35

  • Efraimittene anklager Gideon (1–3)

  • Midjanittiske konger forfulgt og drept (4–21)

  • Gideon vil ikke bli konge (22–27)

  • Sammendrag av Gideons liv (28–35)

8  Deretter sa Ẹfraims menn til ham: «Hva er det du har gjort mot oss? Hvorfor tilkalte du oss ikke da du dro for å kjempe mot Midjan?»+ Og de skjelte ham ut.+  Men han sa til dem: «Hva har jeg gjort sammenlignet med dere? Er ikke Ẹfraims etterhøst+ bedre enn Abiẹsers druehøst?+  Det var dere Gud ga seieren over Midjans fyrster, Oreb og Seeb,+ og hva har jeg gjort sammenlignet med dere?» Da han sa dette,* roet de seg.*  Gịdeon kom så til Jordan og gikk over. Han og de 300 mennene som var med ham, var slitne, men de fortsatte forfølgelsen.  Han sa derfor til mennene i Sukkot: «Vær så snill å gi de mennene som er med meg, noen brød, for de er slitne, og jeg forfølger Sebah og Salmụnna, kongene i Midjan.»  Men fyrstene i Sukkot sa: «Har du allerede fanget Sebah og Salmụnna, siden vi skal gi hæren din brød?»  Da sa Gịdeon: «Fordi dere sa dette, skal jeg piske dere med tornebusker og tistler fra ødemarken når Jehova gir Sebah og Salmụnna i min hånd.»+  Derfra dro han opp til Pẹnuel og spurte om det samme, men mennene i Pẹnuel ga ham samme svar som mennene i Sukkot.  Da sa han til mennene i Pẹnuel: «Når jeg har seiret og kommer tilbake, skal jeg rive ned dette tårnet.»+ 10  Nå var Sebah og Salmụnna i Karkor med hærene sine, omkring 15 000 mann. Dette var alle som var igjen av hele hæren til folkene fra øst,+ for 120 000 mann bevæpnet med sverd hadde falt. 11  Gịdeon fortsatte opp langs teltboernes vei øst for Nobah og Jogbẹha+ og angrep leiren mens folkene i den ikke var på vakt. 12  Da de to midjanittiske kongene Sebah og Salmụnna flyktet, satte han etter dem og tok dem til fange, og det ble panikk i hele leiren. 13  Gịdeon, sønn av Joasj, vendte så tilbake fra krigen gjennom Heres-passet. 14  Underveis tok han en ung mann fra Sukkot til fange og spurte ham ut. Da skrev den unge mannen opp for ham navnene på fyrstene og de eldste i Sukkot, 77 menn. 15  Dermed gikk Gịdeon til mennene i Sukkot og sa: «Her er Sebah og Salmụnna som dere hånte meg for og sa: ‘Har du allerede fanget Sebah og Salmụnna, siden vi skal gi de utmattede mennene dine brød?’»+ 16  Så tok han tornebusker og tistler fra ødemarken og ga de eldste i Sukkot en lærepenge.+ 17  Og han rev ned tårnet i Pẹnuel+ og drepte mennene i byen. 18  Gịdeon spurte Sebah og Salmụnna: «Hva slags menn drepte dere på Tabor?» De svarte: «De lignet på deg. Hver av dem så ut som en kongesønn.» 19  Da sa han: «De var brødrene mine, sønner av min mor. Så sant Jehova lever, hvis dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha vært nødt til å drepe dere.» 20  Så sa han til Jeter, sin førstefødte: «Gå fram og drep dem!» Men den unge mannen dro ikke sverdet sitt. Han var redd, for han var ennå en ung mann. 21  Da sa Sebah og Salmụnna: «Kom selv hit og drep oss, for en mann bedømmes ut fra sin styrke.»* Og Gịdeon gikk fram og drepte Sebah og Salmụnna+ og tok de halvmåneformede smykkene som kamelene deres hadde rundt halsen. 22  Senere sa Israels menn til Gịdeon: «Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midjanittene.»+ 23  Men Gịdeon sa til dem: «Jeg skal ikke herske over dere, og sønnen min skal heller ikke herske over dere. Jehova er den som skal herske over dere.»+ 24  Gịdeon sa videre: «La meg be dere om én ting, at hver av dere gir meg en nesering fra byttet sitt.» (Fiendene hadde nemlig neseringer av gull, for de var ismaelitter.)+ 25  De svarte: «Det gir vi gjerne.» Så bredte de ut en kappe, og hver mann kastet en nesering fra byttet sitt på den. 26  Vekten av neseringene av gull som han hadde bedt om, ble 1700 sekel* gull, i tillegg til de halvmåneformede smykkene, øredobbene, de fiolette* ullklærne som kongene i Midjan hadde hatt på seg, og halskjedene fra kamelene.+ 27  Gịdeon laget en efod*+ av det og stilte den ut i hjembyen sin, Ofra.+ Hele Israel drev åndelig prostitusjon med den der,+ og den ble en felle for Gịdeon og hans husstand.+ 28  Slik ble midjanittene+ beseiret av israelittene, og de utfordret dem ikke* igjen. Og det var fred i landet i 40 år, så lenge Gịdeon levde.+ 29  Og Jerubbạal,+ sønn av Joasj, dro hjem igjen og ble der. 30  Gịdeon ble far til 70 sønner,* for han hadde mange koner. 31  Hans medhustru i Sikem fødte ham også en sønn, og han ga ham navnet Abimẹlek.+ 32  Gịdeon, sønn av Joasj, døde i en god alderdom og ble gravlagt i graven til sin far Joasj i abiesrittenes Ofra.+ 33  Så snart Gịdeon var død, begynte israelittene igjen å drive åndelig prostitusjon med Baal-gudene,+ og de gjorde Baal-Berit til sin gud.+ 34  Israelittene husket ikke lenger sin Gud Jehova,+ som hadde reddet dem fra alle fiendene rundt dem.+ 35  De viste heller ikke lojal kjærlighet mot husstanden til Jerubbạal, det vil si Gịdeon, enda han hadde gjort så mye godt for Israel.+

Fotnoter

Bokst.: «talte dette ord».
Bokst.: «falt deres ånd mot ham til ro».
El.: «for som en mann er, slik er hans styrke».
El.: «purpurfargede».
Ca. 19,4 kg. En sekel tilsvarte 11,4 g. Se Tillegg B14.
Bokst.: «løftet ikke sitt hode».
Bokst.: «fikk 70 sønner som utgikk fra hans lend».