Esekiel 10:1–22

  • Ild hentet fra stedet mellom hjulene (1–8)

  • Kjeruber og hjul beskrevet (9–17)

  • Guds herlighet forlater templet (18–22)

10  Mens jeg fortsatte å se, så jeg at det over den store flaten som var over kjerubenes hode, var noe som så ut som safirstein, og det lignet en trone.+  Gud sa til mannen som var kledd i lin:+ «Gå inn mellom de rullende hjulene,+ under kjerubene, og fyll begge hendene med glødende kull+ fra stedet mellom kjerubene, og kast det ut over byen.»+ Da gikk han inn mens jeg så på.  Kjerubene sto til høyre for templet da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.  Og Jehovas herlighet+ løftet seg opp fra kjerubene og flyttet seg til dørstokken i templet. Templet ble gradvis fylt av skyen,+ og forgården var full av det klare lyset fra Jehovas herlighet.  Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt ut i den ytre forgården. Det var som lyden av Gud Den Allmektige når han taler.+  Så befalte han mannen som var kledd i lin: «Ta noe av ilden som er mellom de rullende hjulene, mellom kjerubene.» Og han gikk inn og stilte seg ved siden av et av hjulene.  Da rakte en av kjerubene ut hånden mot ilden som var mellom kjerubene.+ Han tok noe av ilden og la den i hendene på ham som var kledd i lin.+ Mannen tok imot den og gikk ut.  Under vingene hadde kjerubene noe som lignet menneskehender.+  Mens jeg fortsatte å se, så jeg fire hjul ved siden av kjerubene, ett hjul ved siden av hver kjerub, og hjulene skinte som om de var av krysolitt.+ 10  Alle fire så helt like ut, og det så ut som om det var et hjul inni et annet hjul. 11  Når de beveget seg, kunne de gå i en hvilken som helst av de fire retningene uten å svinge, for de gikk i den retningen hodet var vendt, uten å svinge. 12  Kjerubene hadde øyne overalt på kroppen – på ryggen, hendene og vingene. Også hjulene ved siden av alle fire var fulle av øyne overalt.+ 13  Når det gjelder hjulene, hørte jeg en stemme som ropte til dem: «Rullende hjul!» 14  Hver av dem* hadde fire ansikter. Det første ansiktet var et kjerubansikt, det andre var et menneskeansikt, det tredje var et løveansikt, og det fjerde var et ørneansikt.+ 15  Og kjerubene løftet seg – det var de samme levende skapningene* som jeg hadde sett ved Kebar-elven+ 16  og når kjerubene beveget seg, beveget hjulene seg ved siden av dem. Når kjerubene løftet vingene for å komme høyt over jorden, snudde ikke hjulene seg og flyttet seg ikke fra deres side.+ 17  Når de sto stille, sto også hjulene stille, og når de løftet seg, løftet hjulene seg sammen med dem, for den ånden som virket på de levende skapningene,* var også i hjulene. 18  Så flyttet Jehovas herlighet+ seg fra dørstokken i templet og ble stående over kjerubene.+ 19  Kjerubene løftet nå vingene og hevet seg opp fra jorden mens jeg så på. Når de flyttet seg, flyttet hjulene seg sammen med dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten til Jehovas hus, og Israels Guds herlighet var over dem.+ 20  Dette var de samme levende skapningene* som jeg hadde sett under Israels Gud ved Kebar-elven,+ så jeg forsto at de var kjeruber. 21  Alle fire hadde fire ansikter og fire vinger, og under vingene hadde de noe som så ut som menneskehender.+ 22  Og ansiktene deres så ut som de ansiktene jeg hadde sett ved Kebar-elven.+ De gikk alle rett fram.+

Fotnoter

Dvs. kjerubene.
Bokst.: «den levende skapningen».
Bokst.: «for den levende skapnings ånd».
Bokst.: «den levende skapningen».