Esekiel 2:1–10
2 Han sa til meg: «Menneskesønn,* reis deg opp, så jeg kan tale med deg.»+
2 Da han talte til meg, kom det ånd inn i meg. Den fikk meg til å reise meg opp på føttene,+ så jeg kunne høre på ham som talte til meg.
3 Så sa han til meg: «Menneskesønn, jeg sender deg til Israels folk,+ til opprørske nasjoner som har gjort opprør mot meg.+ De og forfedrene deres har syndet mot meg helt fram til i dag.+
4 Jeg sender deg til sønner som er trassige* og har et hardt hjerte,+ og du skal si til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier.’
5 Og enten de vil høre eller ikke – for de er et opprørsk folk+ – skal de i hvert fall innse at det har vært en profet blant dem.+
6 Men du, menneskesønn, vær ikke redd for dem,+ og bli ikke skremt av det de sier, selv om du er omgitt av tornebusker og tistler*+ og du bor blant skorpioner. Vær ikke redd på grunn av det de sier,+ og bli ikke skremt av ansiktene deres+ – de er jo et opprørsk folk.
7 Du skal tale mine ord til dem, uansett om de vil høre eller ikke, for de er et opprørsk folk.+
8 Men du, menneskesønn, hør på det jeg sier til deg. Du må ikke bli opprørsk som dette opprørske folket. Lukk opp munnen og spis det jeg gir deg.»+
9 Da så jeg en hånd som var rakt ut mot meg,+ og i den så jeg en bokrull.+
10 Han rullet den ut foran meg, og det var skrevet både på forsiden og på baksiden av den.+ Det som var skrevet i den, var sørgesanger, klagedikt og triste ord.+
