Esekiel 21:1–32
21 Jehovas ord kom til meg enda en gang:
2 «Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem. Du skal uttale en kunngjøring mot de hellige stedene og profetere mot Israels land.
3 Si til Israels land: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg er imot deg, og jeg vil dra mitt sverd ut av sliren+ og utrydde både de rettferdige og de onde hos deg.
4 Fordi jeg skal utrydde de rettferdige og de onde hos deg, skal mitt sverd dras ut av sliren og rettes mot alle mennesker, fra sør til nord.
5 Alle mennesker skal innse at det er jeg, Jehova, som har dratt mitt sverd ut av sliren. Det skal ikke komme tilbake dit.»’+
6 Og du, menneskesønn, du skal sukke mens du* skjelver. Ja, sukk bittert for øynene på dem.+
7 Hvis de spør deg: ‘Hvorfor sukker du?’, skal du svare: ‘På grunn av et budskap.’ For det skal med sikkerhet komme, og hvert hjerte skal smelte av frykt, alle hender skal henge slapt ned, motet skal svikte hos alle,* og alle knær skal dryppe av vann.*+ ‘Det skal med sikkerhet komme – det skal skje’, sier Den Suverene Herre Jehova.»
8 Jehovas ord kom til meg igjen:
9 «Menneskesønn, du skal profetere og si: ‘Dette er hva Jehova sier: «Et sverd! Et sverd+ er slipt og blankpolert.
10 Det er slipt til en stor nedslakting. Det er blankpolert for å blinke som lyn.»’»
«Har vi ikke god grunn til å glede oss?»
«‘Vil det* forkaste min egen sønns septer,+ slik det forkaster hvert tre?
11 Det blir gitt til polering og er klart til bruk. Sverdet er slipt og blankpolert for å bli lagt i hånden på en domsfullbyrder.+
12 Rop og klag,+ menneskesønn, for sverdet har kommet mot mitt folk. Det er imot alle Israels høvdinger.+ De skal bli ofre for sverdet sammen med mitt folk. Slå deg derfor på låret av sorg.
13 For mitt folk er blitt prøvd,+ og hva vil skje hvis sverdet forkaster septeret? Det* vil slutte å eksistere’,+ sier Den Suverene Herre Jehova.
14 Og du, menneskesønn, du skal profetere og slå hendene sammen og si: ‘Et sverd!’ tre ganger. Det er det sverdet som dreper, det sverdet som brukes til stor nedslakting, som omringer dem.+
15 Hjertet deres skal smelte av frykt,+ og mange skal falle i byportene. Jeg skal foreta en nedslakting med sverdet. Ja, det blinker som lyn og er blankpolert til nedslakting!
16 Sverd, hogg til høyre! Hogg til venstre! Følg sverdbladets retning!
17 Jeg skal også slå hendene sammen og gi utløp for min harme.+ Jeg, Jehova, har talt.»
18 Og Jehovas ord kom til meg enda en gang:
19 «Du, menneskesønn, merk av to veier som sverdet til Babylons konge kan følge. Veiene skal gå ut fra det samme landet, og det skal settes opp et veiskilt* der veiene til de to byene går i hver sin retning.
20 Du skal merke av én vei som sverdet kan følge mot ammonittenes Rabba,+ og en annen vei mot det befestede Jerusalem+ i Juda.
21 For ved veiskillet, der veiene går i hver sin retning, stanser Babylons konge for å bruke spådomskunst. Han rister pilene, rådfører seg med avgudene sine* og gransker leveren.
22 Spådommen i hans høyre hånd viser at han skal dra til Jerusalem. Der skal han sette opp stormbukker,* gi ordre om å slakte ned, la krigsropet lyde, sette opp stormbukker mot portene, bygge en angrepsrampe og reise en beleiringsmur.+
23 De* som har avlagt ed overfor dem,* vil se på dette som en falsk spådom.+ Men han husker det de har gjort seg skyldige i, og vil ta dem til fange.+
24 Derfor sier Den Suverene Herre Jehova: ‘Dere har selv sørget for at deres skyld blir husket, for dere har avdekket overtredelsene deres og gjort syndene deres synlige i alt dere har gjort. Nå som dere er blitt husket, skal dere gripes med makt.’*
25 Men din dag har kommet, du onde høvding over Israel,+ du som er dødelig såret, ja, tiden har kommet for din endelige straff.
26 Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: ‘Fjern turbanen, og løft av kronen.+ Slik det er nå, skal det ikke fortsette å være.+ Opphøy den lave,+ og ydmyk den høye.+
27 En ruin, en ruin, en ruin skal jeg gjøre dette til. Og det skal ikke tilhøre noen før han som har den juridiske retten, kommer,+ og jeg skal gi det til ham.’+
28 Og du, menneskesønn, du skal profetere og si: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier om ammonittene og om deres hånende ord.’ Si: ‘Et sverd! Et sverd er trukket for at det skal drepe. Det er blankpolert for å sluke og for å blinke som lyn.
29 Til tross for de falske synene og løgnaktige spådommene om deg skal du bli kastet på haugen av de drepte,* de onde mennene. Deres dag har kommet, tiden for deres endelige straff.
30 Stikk sverdet tilbake i sliren. Jeg skal dømme deg der du ble til, i det landet du stammer fra.
31 Jeg skal øse ut min harme over deg. Jeg skal blåse på deg med min vredes ild, og jeg skal overgi deg til brutale menn, til dem som er mestere i å ødelegge.+
32 Du skal bli til føde for ilden.+ Ditt blod skal bli utøst i landet, og du skal ikke lenger bli husket, for jeg, Jehova, har talt.’»
Fotnoter
^ Bokst.: «hoftene dine».
^ El.: «hver ånd skal bli motløs».
^ Dvs. fordi man urinerer på grunn av frykt.
^ Dvs. Jehovas sverd.
^ El.: «Septeret».
^ Bokst.: «en hånd».
^ El.: «husgudene sine». Bokst.: «terafim».
^ En stormbukk er et krigsredskap som ble brukt til å bryte gjennom en bys porter og murer.
^ Dvs. innbyggerne i Jerusalem.
^ Sannsynligvis babylonerne.
^ Bokst.: «hånden».
^ Bokst.: «bli lagt på de dreptes halser».
