Esekiel 33:1–33

  • En vaktmanns ansvar (1–20)

  • Nyheten om Jerusalems fall (21, 22)

  • Budskap til dem som bor blant Jerusalems ruiner (23–29)

  • Folk handler ikke etter budskapet (30–33)

    • Esekiel «lik en som synger kjærlighetssanger» (32)

    • «Det har vært en profet blant dem» (33)

33  Og Jehovas ord kom til meg:  «Menneskesønn, tal til ditt folk+ og si til dem: ‘Sett at jeg lar et sverd komme over et land,+ og at hele folket i det landet velger ut en mann og gjør ham til vaktmann for seg  og han ser sverdet komme over landet og blåser i hornet og advarer folket.+  Hvis noen hører lyden av hornet, men ikke bryr seg om advarselen+ og blir drept av sverdet,* da skal hans blod komme over hans eget hode.*+  Han hørte lyden av hornet, men han brydde seg ikke om advarselen. Hans blod skal komme over ham selv. Hvis han hadde lyttet til advarselen, ville han ha reddet livet.  Men hvis vaktmannen ser sverdet komme og han ikke blåser i hornet+ og folket ikke blir advart og et sverd kommer og tar livet av en av dem, da skal den personen dø på grunn av sin egen synd, men hans blod skal jeg kreve tilbake av vaktmannen.’*+  Og du, menneskesønn, jeg har utnevnt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.+  Når jeg sier til en som er ond: ‘Du onde menneske, du skal dø!’,+ men du ikke sier noe for å advare den onde så han kan forandre kurs, da skal han dø som et ondt menneske på grunn av sin egen synd.+ Men hans blod skal jeg kreve tilbake av deg.  Hvis du derimot advarer den onde så han kan vende om fra sin vei, og han likevel ikke vil forandre kurs,+ da skal han dø på grunn av sin synd, men du har reddet livet.+ 10  Og du, menneskesønn, si til Israels hus: ‘Dere har sagt: «Våre overtredelser og våre synder ligger tungt på oss og får oss til å tæres bort,+ så hvordan kan vi bli i live?»’+ 11  Si til dem: ‘«Så sant jeg lever», sier Den Suverene Herre Jehova, «jeg finner ingen glede i at den onde dør,+ men jeg gleder meg over at en som er ond, forandrer kurs+ og får leve.+ Vend om, vend om fra deres onde veier,+ for hvorfor skulle dere dø, Israels hus?»’+ 12  Og du, menneskesønn, si til ditt folk: ‘Den rettferdiges rettferdighet kommer ikke til å redde ham hvis han gjør opprør.+ Og den ondes ondskap kommer ikke til å føre til undergang for ham hvis han vender om fra sin ondskap.+ Den dagen den rettferdige synder, vil hans rettferdighet ikke kunne redde livet hans.+ 13  Når jeg sier til den rettferdige: «Du skal få leve», men han stoler på sin egen rettferdighet og gjør det som er galt,+ da skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket. Han skal dø på grunn av det gale han har gjort.+ 14  Og når jeg sier til den onde: «Du skal dø», men han vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig,+ 15  og den onde leverer tilbake det han har tatt som pant,+ gir tilbake det han har stjålet,+ og følger livets forskrifter ved å la være å gjøre det som er galt, da skal han få leve.+ Han skal ikke dø. 16  Ingen av de syndene han har begått, skal bli holdt* imot ham.+ Fordi han gjør det som er rett og rettferdig, skal han få leve.’+ 17  Men ditt folk har sagt: ‘Jehova går ikke fram på rett måte’, når det i virkeligheten er de som ikke går fram på rett måte. 18  Når en som er rettferdig, vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør det som er galt, skal han dø på grunn av det.+ 19  Men når en som er ond, vender om fra sin ondskap og gjør det som er rett og rettferdig, skal han få leve på grunn av det.+ 20  Men dere har sagt: ‘Jehova går ikke fram på rett måte.’+ Israels hus, jeg skal dømme hver enkelt av dere etter det han gjør.» 21  I det tolvte året vi var i eksil, på den femte dagen i den tiende måneden, kom det en flyktning fra Jerusalem til meg+ og sa: «Byen er inntatt!»+ 22  Kvelden før flyktningen kom, hadde Jehovas hånd kommet over meg, og Han hadde åpnet munnen min før mannen kom til meg om morgenen. Munnen min var altså blitt åpnet, og jeg var ikke lenger stum.+ 23  Så kom Jehovas ord til meg: 24  «Menneskesønn, de som bor blant disse ruinene,+ sier om Israels land: ‘Abraham var bare én mann, og likevel ble landet hans.+ Men vi er mange, så det er klart at landet er gitt til oss som eiendom.’ 25  Si derfor til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Dere spiser kjøtt med blodet i,+ dere løfter blikket mot de avskyelige avgudene* deres, og dere fortsetter å utøse blod.+ Så hvorfor skulle dere få eie landet? 26  Dere har stolt på sverdet,+ dere gjør motbydelige ting, og hver enkelt av dere har ligget med* en annen manns kone.+ Så hvorfor skulle dere få eie landet?»’+ 27  Dette er hva du skal si til dem: ‘Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Så sant jeg lever, de som bor blant ruinene, skal falle for sverdet. De som er ute på marken, skal jeg gi som mat til de ville dyrene, og de som holder til i borgene og i hulene, skal dø av sykdom.+ 28  Jeg skal gjøre landet til en tom og forlatt ødemark,+ og det skal bli slutt på dets arrogante stolthet, og fjellene i Israel skal bli lagt øde,+ slik at ingen ferdes der. 29  Og de skal innse at jeg er Jehova, når jeg gjør landet til en tom og forlatt ødemark+ på grunn av alt det avskyelige de har gjort.»’+ 30  Menneskesønn, ditt folk snakker om deg langs husveggene og i døråpningene.+ De sier til hverandre, hver til sin bror: ‘Kom, la oss høre det ordet som kommer fra Jehova.’ 31  De skal stimle sammen hos deg og sitte framfor deg som mitt folk. De vil høre på det du sier, men de kommer ikke til å handle etter det.+ For med munnen vil de smigre deg,* men i hjertet lengter de etter uærlig fortjeneste. 32  For dem er du lik en som synger kjærlighetssanger, en som har vakker stemme og er dyktig til å spille på et strengeinstrument. De vil høre på det du sier, men ingen kommer til å handle etter det. 33  Men når det går i oppfyllelse – for det skal gå i oppfyllelse – da skal de innse at det har vært en profet blant dem.»+

Fotnoter

Bokst.: «og et sverd kommer og tar ham bort».
El.: «er det hans egen skyld at han dør».
El.: «jeg skal holde vaktmannen ansvarlig for hans blod».
Bokst.: «husket».
Den hebraiske betegnelsen kan være beslektet med et ord som betyr «møkk», og brukes som et uttrykk for forakt.
Bokst.: «besmittet».
El.: «uttrykker de begjær».