Esekiel 47:1–23

  • Elven som renner fra templet (1–12)

    • Vannet blir gradvis dypere (2–5)

    • Vannet i Dødehavet blir friskt (8–10)

    • Sumper blir ikke friske (11)

    • Trær som gir mat og helbredelse (12)

  • Landets grenser (13–23)

47  Så førte han meg tilbake til templets inngang,+ og der så jeg at det kom vann ut fra et sted under templets terskel, og vannet fløt mot øst,+ for forsiden av templet vendte mot øst. Vannet rant nedover fra et sted under høyre side av templet, sør for alteret.  Deretter førte han meg ut gjennom den nordlige portbygningen,+ og der ute tok han meg med rundt til den ytre portbygningen som vender mot øst,+ og jeg så vann som sildret fram fra høyre side.  Mannen gikk ut mot øst med en målesnor i hånden,+ og han målte 1000 alen* og lot meg gå gjennom vannet. Vannet nådde til anklene.  Så målte han 1000 alen til og lot meg gå gjennom vannet, og det nådde til knærne. Han målte 1000 alen til og lot meg gå gjennom vannet, og det nådde til hoftene.  Igjen målte han 1000 alen, og nå var det en elv som jeg ikke kunne vade over, for vannet var så dypt at man måtte svømme. Det var en elv som man ikke kunne komme over til fots.  Han spurte meg: «Har du sett dette, menneskesønn?» Så førte han meg tilbake til elvebredden.  Da jeg kom tilbake, så jeg at det var svært mange trær langs begge sider av elven.+  Han sa så til meg: «Dette vannet renner mot området i øst og fortsetter ned gjennom Ạraba*+ og ut i havet. Når det renner ut i havet,+ blir vannet der friskt.  En stor mengde levende skapninger* vil kunne leve der vannet* renner. Det skal vrimle av fisk, for dette vannet skal renne dit. Vannet i havet skal bli friskt, og alt skal leve der elven renner. 10  Det skal stå fiskere langs havet fra En-Gedi+ og helt til En-Ẹglajim, og der skal det være en tørkeplass for fiskegarn. Det skal være en overflod av mange slags fisker der, som i Storhavet.*+ 11  Det skal også finnes sumper og myrområder der, men de skal ikke bli friske. De skal fortsette å være salte.+ 12  Langs begge sider av elven skal det vokse alle slags trær til å spise av. Bladene på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt, for det vannet de får, kommer fra helligdommen.+ Frukten skal være til mat, og bladene skal virke helbredende.»+ 13  Dette er hva Den Suverene Herre Jehova sier: «Dette er det området som dere skal tildele Israels tolv stammer som arv, og Josef skal ha to andeler.+ 14  Dere skal arve det, og dere skal få like store områder.* Jeg sverget at jeg skulle gi dette landet til forfedrene deres,+ og nå blir det tildelt dere som arv. 15  Dette er landets grense på nordsiden: Den går fra Storhavet langs veien til Hetlon+ mot Sedad,+ 16  Hamat,+ Berọta+ og Sịbrajim, som ligger mellom Damaskus’ område og Hamats område, til Haser-Hạttikon, som ligger ved grensen til Haurạn.+ 17  Grensen skal altså gå fra havet til Hasar-Enon,+ langs grensen mot Damaskus i nord og grensen mot Hamat.+ Dette er nordgrensen. 18  Østsiden går mellom Haurạn og Damaskus og langs Jordan mellom Gịlead+ og Israels land. Dere skal måle fra grensen* til havet i øst.* Dette er østgrensen. 19  Og sørgrensen* skal gå fra Tamar til kilden ved Mẹribat-Kadesj+ og videre til Elvedalen* og til Storhavet.+ Dette er sørgrensen. 20  På vestsiden er Storhavet, fra grensen* og opp til et punkt rett overfor Lebo-Hamat.*+ Dette er vestgrensen.» 21  «Dere skal dele dette landet mellom dere, mellom Israels tolv stammer. 22  Dere skal fordele det som arv mellom dere og de utlendingene som bor blant dere og har fått barn mens de har bodd blant dere. De skal være som innfødte israelitter for dere. Sammen med dere skal de få en arv blant Israels stammer. 23  Dere skal gi den fastboende utlendingen en arv i det stammeområdet der han har bosatt seg», sier Den Suverene Herre Jehova.

Fotnoter

Det siktes til lange alen. Se Tillegg B14.
El.: «ørkensletten».
El.: «sjeler».
Bokst.: «de to elvene».
Dvs. Middelhavet.
Bokst.: «arve det, enhver som sin bror».
Dvs. Dødehavet.
Dvs. fra nordgrensen.
Bokst.: «sørsiden mot sør».
Dvs. Egypt-elvedalen.
Dvs. fra sørgrensen.
El.: «inngangen til Hamat».