Ester 3:1–15
3 Kong Ahasvẹrus forfremmet senere Haman,+ sønn av agagitten+ Hammedạta, og ga ham en høyere stilling enn alle de andre fyrstene som var hos ham.+
2 Alle kongens tjenere som var i kongens port, la seg på kne og bøyde seg for Haman, for det hadde kongen gitt ordre om. Men Mọrdekai nektet å legge seg på kne og bøye seg.
3 Kongens tjenere som var i kongens port, sa da til Mọrdekai: «Hvorfor følger du ikke kongens befaling?»
4 Dag etter dag spurte de ham om dette, men han hørte ikke på dem. Så fortalte de det til Haman for å se om det Mọrdekai gjorde, ville bli tolerert.+ Mọrdekai hadde nemlig fortalt dem at han var jøde.+
5 Da Haman så at Mọrdekai nektet å legge seg på kne og bøye seg for ham, ble han rasende.+
6 Men han syntes ikke det var nok å ta livet av* bare Mọrdekai, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mọrdekai tilhørte. Haman begynte derfor å planlegge å utrydde hele Mọrdekais folk, alle jødene i hele Ahasvẹrus’ rike.
7 I den første måneden, altså måneden nisan,* i det tolvte året+ til kong Ahasvẹrus, kastet man «pur»+ (det vil si lodd) framfor Haman for å bestemme en dag og en måned. Loddet falt på den tolvte måneden, det vil si adar.*+
8 Da sa Haman til kong Ahasvẹrus: «Det finnes et bestemt folk som er spredt omkring blant folkene+ i alle provinsene i ditt rike,+ og lovene deres er forskjellige fra alle andre folks lover. De holder ikke kongens lover, så det er ikke i kongens interesse å la dem være i fred.
9 Hvis kongen synes det er i orden, så la det bli gitt et skriftlig påbud som sier at de skal utryddes. Jeg skal betale 10 000 talenter* sølv til tjenestemennene, så det kan legges i det kongelige skattkammer.»*
10 Da tok kongen signetringen+ sin av hånden og ga den til Haman,+ agagitten+ Hammedạtas sønn, jødenes fiende.
11 Kongen sa til Haman: «Du får både sølvet og folket. Gjør hva du vil med dem.»
12 Kongens sekretærer+ ble da tilkalt på den 13. dagen i den første måneden. De skrev ned+ alle Hamans befalinger til kongens satraper, til stattholderne over provinsene og til fyrstene over de forskjellige folkene – til hver provins med dens egne skrifttegn* og til hvert folk på dets eget språk. Dette ble skrevet i kong Ahasvẹrus’ navn og forseglet med kongens signetring.+
13 Brevene ble sendt med ilbud til alle kongens provinser. De inneholdt ordre om å utrydde, drepe og tilintetgjøre alle jødene – både unge og gamle, kvinner og barn – på en og samme dag, den 13. dagen i den tolvte måneden, det vil si måneden adar.+ Det de eide, skulle dessuten beslaglegges.+
14 En avskrift av dokumentet skulle gjelde som lov i hver provins og kunngjøres for alle folkene, så de kunne være forberedt på denne dagen.
15 Loven ble gitt i borgen Susan,+ og ilbudene dro raskt ut+ etter ordre fra kongen. Kongen og Haman satte seg så ned for å drikke, men byen Susan var i forvirring.
Fotnoter
^ Bokst.: «å legge hånd på».
^ Se Tillegg B15.
^ Se Tillegg B15.
^ En talent tilsvarte 34,2 kg. Se Tillegg B14.
^ El. muligens: «Jeg skal gi 10 000 talenter sølv til det kongelige skattkammer som betaling til dem som utfører dette oppdraget.»
^ El.: «egen skrift».
