Ester 8:1–17
8 Samme dag ga kong Ahasvẹrus alt det som hadde tilhørt Haman,+ jødenes fiende,+ til dronning Ester. Og Mọrdekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hvordan han var i slekt med henne.+
2 Da tok kongen av seg signetringen sin,+ som han hadde tatt tilbake fra Haman, og ga den til Mọrdekai. Og Ester satte Mọrdekai over Hamans hus.+
3 Ester henvendte seg igjen til kongen. Hun kastet seg ned for føttene hans og gråt og bønnfalt ham om å rette opp det agagitten Haman hadde gjort, og stanse hans onde plan mot jødene.+
4 Da rakte kongen gullsepteret ut mot Ester,+ og hun reiste seg opp foran ham.
5 Hun sa: «Hvis kongen ønsker det og setter pris på meg, og hvis kongen mener det er rett og ser på meg med godhet, så la det bli skrevet en befaling om å annullere de dokumentene som den utspekulerte Haman,+ agagitten+ Hammedạtas sønn, skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser.
6 For hvordan kan jeg holde ut å se på den ulykken som vil ramme mitt folk, og hvordan kan jeg holde ut å se på at mine slektninger blir utryddet?»
7 Da sa kong Ahasvẹrus til dronning Ester og til jøden Mọrdekai: «Jeg har gitt Hamans hus til Ester+ og sørget for at han selv er blitt hengt på pælen+ fordi han planla å angripe* jødene.
8 Skriv nå i kongens navn det dere mener er til jødenes beste. Forsegl det med kongens signetring, for et påbud som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke trekkes tilbake.»+
9 Da ble kongens sekretærer tilkalt. Det var den 23. dagen i den tredje måneden, det vil si måneden sivan.* Og de skrev alt det Mọrdekai befalte, til jødene og også til satrapene,+ stattholderne og fyrstene i de 127 provinsene+ fra India til Etiopia. De skrev til hver provins med dens egne skrifttegn* og til hvert folk på dets eget språk og til jødene med deres egne skrifttegn* og på deres eget språk.
10 Han skrev det i kong Ahasvẹrus’ navn og forseglet det med kongens signetring+ og sendte dokumentene med ilbud – de red på raske posthester, som var avlet fram til bruk i kongelig tjeneste.
11 I disse dokumentene ga kongen jødene i alle de forskjellige byene tillatelse til å samle seg og forsvare sitt liv. De fikk også tillatelse til å utrydde, drepe og tilintetgjøre hver væpnet styrke fra alle folk eller provinser som kom til å angripe dem, også kvinner og barn, og å ta det de eide.+
12 Dette skulle skje på den samme dagen i alle kong Ahasvẹrus’ provinser, på den 13. dagen i den tolvte måneden, det vil si måneden adar.*+
13 Det som sto i dokumentet, skulle gjelde som lov i alle provinsene. Det skulle kunngjøres for alle folkene, slik at jødene kunne være klare til å hevne seg på fiendene sine den dagen.+
14 Loven ble gitt i borgen Susan,+ og ilbudene, som red på de posthestene som ble brukt i kongelig tjeneste, dro av gårde i all hast på kongens befaling.
15 Mọrdekai gikk så ut fra kongen i en blå og hvit kongelig kledning. Han bar en stor gullkrone og en kappe i fiolett ull av fineste kvalitet.+ Og byen Susan ropte av glede.
16 Blant jødene var det lettelse,* og de gledet seg, jublet og ble vist ære.
17 I alle provinsene og i alle byene, overalt hvor kongens påbud og hans lov nådde fram, ble det glede og jubel blant jødene. De feiret og hadde festmåltider. Mange blant folkene i landet erklærte at de var blitt jøder,+ for de følte frykt for jødene.
Fotnoter
^ Bokst.: «fordi han rakte ut sin hånd mot».
^ El.: «egen skrift».
^ El.: «egen skrift».
^ Se Tillegg B15.
^ Se Tillegg B15.
^ Bokst.: «lys».
