Forkynneren 3:1–22
3 Alt har sin tid,det er en tid for alt som skjer under himmelen:
2 en tid til å fødes og en tid til å dø,en tid til å plante og en tid til å rykke opp,
3 en tid til å drepe og en tid til å helbrede,en tid til å rive ned og en tid til å bygge opp,
4 en tid til å gråte og en tid til å le,en tid til å sørge og en tid til å danse,*
5 en tid til å kaste bort steiner og en tid til å samle steiner,en tid til å omfavne og en tid til å la være å omfavne,
6 en tid til å lete og en tid til å slutte å lete,en tid til å beholde og en tid til å kaste,
7 en tid til å rive i stykker+ og en tid til å sy sammen,en tid til å tie+ og en tid til å tale,+
8 en tid til å elske og en tid til å hate,+en tid til krig og en tid til fred.
9 Hva får den som arbeider, igjen for alt sitt strev?+
10 Jeg har sett det arbeidet som Gud har gitt menneskene å holde på med.
11 Han har skapt alt vakkert* og til rett tid.+ Han har til og med lagt evigheten i menneskenes hjerte, men de vil aldri fullt ut kunne forstå det som den sanne Gud har skapt, fra begynnelse til slutt.
12 Jeg har kommet fram til at ikke noe er bedre for dem enn å glede seg og å gjøre gode ting i livet,+
13 og at alle bør spise og drikke og nyte fruktene av alt sitt harde arbeid. Det er en gave fra Gud.+
14 Jeg har skjønt at alt som den sanne Gud gjør, varer evig. Man kan ikke legge noe til eller trekke noe fra. Den sanne Gud har gjort det slik for at menneskene skal ha ærefrykt for ham.+
15 Det som skjer, har skjedd før, og det som skal komme, har vært før.+ Men det som mennesker har jaget etter,* vil den sanne Gud søke etter.
16 Jeg har også sett dette under solen: Der det skulle vært rett, var det ondskap, og der det skulle vært rettferdighet, var det også ondskap.+
17 Derfor sa jeg i mitt hjerte: «Den sanne Gud skal dømme både den rettferdige og den onde,+ for det er en tid for alt som skjer, og alt som skal gjøres.»
18 Jeg sa også i mitt hjerte at den sanne Gud kommer til å prøve menneskene og vise dem at de er som dyrene.
19 For slik det går med menneskene, går det også med dyrene. Det ender på samme måte for dem alle.+ Som den ene dør, så dør den andre, og de har alle en og samme ånd.*+ Menneskene er derfor ikke bedre stilt enn dyrene, for alt er tomt og meningsløst.
20 Alle går til det samme stedet.+ De er alle blitt til av støv,+ og de skal alle bli til støv igjen.+
21 Hvem vet egentlig om menneskenes ånd stiger opp, og om dyrenes ånd går ned til jorden?+
22 Og jeg forsto at ikke noe er bedre for et menneske enn å glede seg over sitt arbeid,+ for det er den belønningen han får. For hvem kan sette ham i stand til å se hva som kommer til å skje når han er borte?+
