Forkynneren 5:1–20
5 Pass på hva du gjør når du går til den sanne Guds hus.+ Det er bedre å gå dit for å lytte+ enn for å gi et offer slik som de tåpelige gjør,+ for de er ikke klar over at de handler ondt.
2 Vær ikke for snar med munnen, og la ikke ditt hjerte si noe forhastet til den sanne Gud.+ For den sanne Gud er i himmelen, men du er på jorden. Derfor bør dine ord være få.+
3 For drømmer kommer av at man er opptatt av altfor mye,*+ og tåpelig snakk kommer av at man bruker for mange ord.+
4 Når du gir et løfte til Gud, så ikke vær sen med å holde det,+ for han har ingen glede av dem som er tåpelige.+ Hold det du har lovt.+
5 Det er bedre at du ikke lover noe, enn at du lover noe og ikke holder det.+
6 La ikke din munn få deg til å synde,+ og si ikke til engelen* at det var en feiltagelse.+ Hvorfor skulle du si noe som gjør den sanne Gud vred, slik at han må ødelegge det du har bygd opp med dine hender?+
7 For når man er opptatt av altfor mye, fører det til drømmer,+ og når man bruker mange ord, fører det til at man sier meningsløse ting. Men frykt den sanne Gud.+
8 Hvis du ser at den fattige blir undertrykt, og at rett og rettferdighet blir krenket i det området du bor i, så ikke bli overrasket.+ For den høye embetsmannen blir selv overvåket av en som står høyere enn ham, og det finnes også noen som står enda høyere.
9 Utbyttet av jorden blir dessuten fordelt mellom dem alle – selv kongen lever av det som vokser på marken.+
10 Den som elsker sølv, får aldri nok av sølv, og den som elsker rikdom, får aldri nok av inntekt.+ Også dette er meningsløst.+
11 Når velstanden øker, blir det flere som skal leve av den.+ Og hvilke fordeler har eieren, annet enn at han kan se på tingene?+
12 En tjener kan sove søtt, enten han har lite eller mye å spise, men den rikes overflod lar ham ikke sove.
13 Jeg har sett noe svært tragisk under solen: at en mann samlet opp rikdom til skade for seg selv.
14 Rikdommen hans gikk tapt på grunn av et risikabelt prosjekt som gikk galt, og når han blir far til en sønn, har han ingenting igjen.+
15 Like naken som man var da man kom ut av mors liv, skal man gå bort.+ Ikke noe av det man har arbeidet hardt for, kan man ta med seg.+
16 Også dette er svært tragisk: Nøyaktig som man kom, slik skal man gå bort. Så hvilket utbytte har den som fortsetter å arbeide hardt for vinden?+
17 Hver dag spiser han i mørke, og han er frustrert, syk og sint.+
18 Jeg har sett at dette er godt og riktig: Man bør spise og drikke og nyte fruktene av alt sitt harde arbeid+ under solen i de få levedagene som den sanne Gud har gitt en. For det er den lønnen man får.+
19 Og når den sanne Gud gir et menneske rikdom og eiendeler+ og gjør det mulig for ham å nyte dette, bør han ta imot sin belønning og glede seg over sitt harde arbeid. Dette er en gave fra Gud.+
20 Hans levedager vil fly forbi nesten uten at han tenker over det,* for den sanne Gud lar ham være opptatt med det som gleder hans hjerte.+
