Galaterne 4:1–31
4 Videre sier jeg at så lenge arvingen er barn, er det ikke forskjell på ham og en slave, selv om alt tilhører ham.
2 For han står under veiledere og forvaltere fram til den dagen hans far har fastsatt på forhånd.
3 Det er på samme måte med oss. Da vi var barn, var vi slaver under det som er grunnleggende i verden.+
4 Men da den fastsatte tiden var inne, sendte Gud sin Sønn, som ble født av en kvinne+ og var underlagt Loven.+
5 Han skulle frikjøpe dem som var under Loven,+ så vi kunne bli adoptert som sønner.+
6 Men fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns ånd+ inn i våre hjerter,+ og den roper: «Abba,* Far!»+
7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og når du er sønn, har Gud også gjort deg til arving.+
8 Da dere ikke kjente Gud, var dere slaver for dem som i virkeligheten ikke er guder.
9 Men nå som dere kjenner Gud, eller snarere, nå som dere er kjent av Gud, hvordan kan dere da vende tilbake til de svake+ og fattige grunnleggende tingene og ønske å være slaver for dem på nytt?+
10 Dere legger stor vekt på dager, måneder,+ tider* og år.
11 Jeg er redd for at alt det jeg har gjort for å hjelpe dere, har vært til ingen nytte.
12 Brødre, jeg ber dere: Bli slik som jeg er, for jeg var også som dere.+ Dere har ikke behandlet meg dårlig.
13 Dere vet jo at det var på grunn av en fysisk sykdom at jeg første gang fikk anledning til å forkynne det gode budskap for dere.
14 Og selv om min fysiske tilstand var en prøve for dere, behandlet dere meg ikke med forakt eller avsky,* men dere tok imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus.
15 Hvor er det blitt av den gleden dere følte? Jeg er sikker på at dere tidligere ville ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg, hvis det hadde vært mulig.+
16 Er jeg da blitt en fiende fordi jeg sier dere sannheten?
17 Disse mennene er ivrige etter å overbevise dere, men ikke i en god hensikt. De ønsker å skille dere fra meg, så dere kan bli ivrige tilhengere av dem.
18 Det at noen ivrig viser dere oppmerksomhet i en god hensikt, er alltid bra – ikke bare når jeg er hos dere.
19 Mine barn,+ jeg opplever på nytt smerte lik fødselsveer på grunn av dere, helt til Kristi personlighet tar form* i dere.
20 Jeg skulle ønske at jeg kunne være hos dere akkurat nå og uttrykke meg på en annen måte,* for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dere.
21 Si meg, dere som vil være under Loven: Hører dere ikke hva Loven sier?
22 Det står for eksempel skrevet at Abraham fikk to sønner, én med tjenestekvinnen+ og én med den frie kvinnen.+
23 Tjenestekvinnens sønn ble født på en naturlig måte,*+ men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av et løfte.+
24 Dette kan ses på som et symbolsk drama. Disse kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene pakten er fra Sinai-fjellet+ og føder barn til slaveri, og den er som Hagar.
25 Hagar står altså for Sinai,+ et fjell i Arabia, og hun svarer til det nåværende Jerusalem, for det er i slaveri med sine barn.
26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.
27 For det står skrevet: «Gled deg, du barnløse kvinne, som ikke føder. Bryt ut i jubelrop, du kvinne som ikke har fødselsveer. For den forlatte kvinnens barn er flere enn barna til den kvinnen som har en ektemann.»+
28 Men dere, brødre, er barn som følge av løftet, slik som Isak.+
29 Den gangen begynte han som ble født på en naturlig måte,* å forfølge ham som ble født ved ånden,+ og slik er det også nå.+
30 Men hva sier Skriften? «Jag bort tjenestekvinnen og sønnen hennes, for tjenestekvinnens sønn skal slett ikke bli arving sammen med den frie kvinnens sønn.»+
31 Altså, brødre, er vi ikke barn av en tjenestekvinne, men av den frie kvinnen.
