Habakkuk 3:1–19
3 Profeten Habạkkuks bønn, som sørgesanger:*
2 Jehova, jeg har hørt budskapet om deg.
Jeg er fylt av ærefrykt, Jehova, på grunn av dine gjerninger.
Utfør dem på nytt når tiden er inne!*
Gjør dem kjent når tiden er inne.*
Måtte du huske å vise barmhjertighet når du forårsaker uro.+
3 Gud kom fra Teman,Den Hellige fra Paran-fjellet.+ (Sela)*
Hans majestetiske storhet dekket himmelen.+
Jorden ble fylt med lovprisning av ham.
4 Glansen fra ham var som dagslyset.+
To lysstråler gikk ut fra hans hånd,der hans styrke var skjult.
5 Foran ham gikk det pest,+og brennende feber fulgte i hans fotspor.
6 Han sto stille og ristet jorden.+
Med et blikk fikk han nasjoner til å skjelve.+
De evige fjell ble knust,og de gamle høyder sank sammen.+
Fortidens stier tilhører ham.
7 Jeg så uro i Kusjans telt.
Teltdukene i Midjan skalv.+
8 Er det mot elvene, Jehova,er det mot elvene din harme flammer opp?
Eller er din vrede rettet mot havet?+
For du red av sted på dine hester,+dine vogner brakte seier.*+
9 Din bue er tatt fram og er klar.
Stavene* har fått et oppdrag ved en ed.* (Sela)
Du kløvde jorden med elver.
10 Fjellene vred seg i smerte ved synet av deg.+
Styrtregnet fosset ned.
Dypet buldret kraftig.+
Det løftet hendene mot det høye.
11 Sol og måne sto stille i sin opphøyde bolig.+
Som lyset fór dine piler ut.+
Ditt lynende spyd strålte.
12 Du dro fram over jorden i harme.
I vrede tråkket du ned* nasjonene.
13 Du dro ut for å redde ditt folk, for å redde din salvede.
Du knuste lederen* for den ondes hus.
Det ble blottlagt fra grunnvollen til taket.* (Sela)
14 Med hans egne våpen* gjennomboret du hodet på krigerne hansda de stormet fram for å spre oss.*
De jublet over å angripe en hjelpeløs fra sitt skjulested.
15 Gjennom havet dro du med dine hester,gjennom de store, brusende vannmassene.
16 Jeg hørte det, og jeg skalv i mitt indre,*og leppene dirret ved lyden.
Knoklene mine begynte å råtne,+bena ristet under meg.
Men jeg venter rolig på at trengselens dag skal komme,+for den kommer over det folket som angriper oss.
17 Selv om fikentreet ikke blomstrerog det ikke er frukt på vinrankene,selv om olivenhøsten slår feilog åkrene* ikke gir mat,selv om småfeet er borte fra innhegningenog det ikke finnes storfe i fjøset,
18 vil jeg likevel juble på grunn av Jehova.
Jeg vil glede meg på grunn av min Gud, min Frelser.+
19 Den Suverene Herre Jehova er min styrke.+
Han skal gjøre mine føtter lette som hjortensog la meg ferdes på høydene.+
Fotnoter
^ El.: «klagesanger».
^ El. muligens: «i vår tid». Bokst.: «i årenes midte».
^ El. muligens: «i vår tid». Bokst.: «i årenes midte».
^ Se Ordforklaringer.
^ El.: «frelse».
^ El. muligens: «Pilene».
^ El. muligens: «Stammene har sverget sine eder.»
^ Bokst.: «tresket du».
^ Bokst.: «hodet».
^ Bokst.: «halsen».
^ Bokst.: «hans staver».
^ Bokst.: «meg», her brukt kollektivt.
^ Bokst.: «min mage skalv».
^ El.: «terrassene».
