Hebreerne 3:1–19

  • Jesus større enn Moses (1–6)

    • Gud har bygd alt (4)

  • Advarsel mot mangel på tro (7–19)

    • «Hvis dere hører hans røst i dag» (7, 15)

3  Derfor, hellige brødre, som har fått det himmelske kallet,*+ tenk på den apostel og øversteprest som vi anerkjenner* – Jesus.+  Han var trofast mot Ham som innsatte ham,+ slik også Moses var trofast i hele Guds hus.+  Men Jesus fortjener større ære+ enn Moses, ettersom den som bygger et hus, får større ære enn huset.  Hvert hus er jo bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.  Moses var trofast som tjener i hele Guds hus som et vitne* om det som skulle bli gjort kjent senere,  men Kristus var trofast som sønn+ over Guds hus. Vi er Hans hus,+ hvis vi helt til enden holder fast ved vår frimodighet til å tale og det håpet vi er så stolte av.  Derfor, som den hellige ånd sier:+ «Hvis dere hører hans røst i dag,  så gjør ikke deres hjerte hardt, som den gangen dere gjorde meg vred,* som på den dagen da dere utfordret meg i ødemarken.+  Der utfordret deres forfedre meg, og de satte meg på prøve, enda de i 40 år hadde sett hva jeg hadde gjort.+ 10  Jeg fikk derfor avsky for den generasjonen og sa: ‘De lar alltid hjertet føre dem på avveier, og de har ikke lært mine veier å kjenne.’ 11  Derfor sverget jeg i min vrede: ‘De skal ikke komme inn til min hvile.’»+ 12  Pass på, brødre, så ingen av dere utvikler et ondt hjerte som mangler tro, ved at han trekker seg bort fra den levende Gud.+ 13  Men fortsett å oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag»,+ for at ikke noen av dere skal få et hardt hjerte på grunn av syndens bedragerske makt. 14  For vi oppnår fellesskap med* Kristus bare hvis vi helt til enden holder fast ved den tilliten som vi hadde i begynnelsen.+ 15  Det sies jo: «Hvis dere hører hans røst i dag, så gjør ikke deres hjerte hardt, som den gangen dere gjorde meg vred.»+ 16  For hvem var det som hørte og likevel gjorde ham vred? Var det ikke alle som dro ut av Egypt, ledet av Moses?+ 17  Og hvem fikk Gud avsky for i 40 år?+ Var det ikke for dem som syndet og ble liggende som lik i ødemarken?+ 18  Og hvem var det han sverget overfor og sa at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke de ulydige? 19  Vi ser altså at det var mangel på tro som førte til at de ikke kunne komme inn.+

Fotnoter

El.: «innbydelsen til å komme til himmelen».
El.: «bekjenner».
El.: «vitnesbyrd».
El.: «da det ble vakt bitter vrede».
El.: «får del i».