Hebreerne 5:1–14
5 Hver øversteprest som er valgt ut blant mennesker, blir innsatt for å ta seg av tjenesten for Gud på vegne av mennesker,+ så han kan bære fram gaver og slaktofre for synder.+
2 Han kan vise medfølelse med* dem som er uvitende og begår feil,* for han har selv svakheter som han må kjempe med,*
3 og derfor må han bære fram ofre for sine egne synder akkurat som han gjør for folkets synder.+
4 Et menneske tar ikke denne æren på eget initiativ, men får den bare når han blir kalt av Gud, slik som Aron ble.+
5 På samme måte opphøyde heller ikke Kristus seg selv+ da han ble øversteprest, men han ble æret av Ham som sa til ham: «Du er min sønn. I dag er jeg blitt din far.»+
6 Og et annet sted sier Han: «Du er prest for evig på samme måte som Melkisẹdek.»+
7 Mens Kristus levde på jorden,* bar han fram anmodninger og inderlige bønner, med sterke rop og tårer,+ til Ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt.
8 Enda han var sønn, lærte han lydighet av de lidelsene han gjennomgikk.+
9 Og etter at han var blitt gjort fullkommen,+ ble han ansvarlig for at alle som er lydige mot ham, skal få evig frelse,+
10 fordi han er blitt utnevnt av Gud til å være øversteprest på samme måte som Melkisẹdek.+
11 Om ham har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare, siden dere er blitt sløve til å høre.
12 På dette tidspunktet* burde dere ha vært lærere, men dere har igjen behov for at noen begynner forfra og lærer dere det grunnleggende+ i Guds hellige uttalelser. Det har gått tilbake med dere, slik at dere trenger melk, ikke fast føde.
13 For den som fortsetter å drikke melk, kjenner ikke rettferdighetens ord – han er et lite barn.+
14 Men fast føde er for modne mennesker, for dem som ved å bruke sin vurderingsevne* har trent den opp til å skille mellom rett og galt.
