Hosea 11:1–12
11 «Da Israel var gutt, elsket jeg ham,+og fra Egypt kalte jeg min sønn.+
2 Jo mer de* kalte på israelittene,jo mer trakk israelittene seg bort fra dem.+
De ofret til Baal-gudene+og bar fram ofre til gudebildene.+
3 Det var jeg som lærte Ẹfraim å gå,+ og som tok dem i mine armer.+
Men de erkjente ikke at jeg hadde helbredet dem.
4 Med menneskers bånd* ledet jeg dem, med kjærlighetens snorer.+
Jeg var som en som løftet et åk fra nakken* deres.
Varsomt brakte jeg mat til hver enkelt.
5 De skal ikke vende tilbake til Egypt, men Assyria skal være deres konge,+for de nektet å vende om til meg.+
6 Et sverd skal rase i byene deres,+ødelegge bommene og utrydde folket på grunn av deres onde planer.+
7 Mitt folk er bestemt på å være illojale mot meg.+
Selv om de kalte dem til noe opphøyd,* er det ingen som reiser seg.
8 Hvordan kan jeg oppgi deg, Ẹfraim?+
Hvordan kan jeg overgi deg, Israel?
Hvordan kan jeg behandle deg som Adma?
Hvordan kan jeg gjøre med deg som med Sẹbojim?+
Mine følelser for deg har forandret seg,all min medfølelse er vakt.*+
9 Jeg skal ikke gi utløp for min brennende vrede.
Jeg skal ikke ødelegge Ẹfraim igjen.+
For jeg er Gud og ikke et menneske,Den Hellige i din midte,og jeg skal ikke komme mot deg i raseri.
10 De skal følge Jehova, og han skal brøle som en løve.+
Når han brøler, skal hans barn komme skjelvende fra vest.+
11 De skal skjelve som en fugl når de kommer fra Egypt,som en due når de kommer fra Assyria.+
Jeg vil la dem bo i husene sine», sier Jehova.+
12 «Ẹfraim har omringet meg med løgner,Israels hus har omringet meg med svik.+
Men Juda vandrer ennå* med Gud,og han er trofast mot Den Aller Helligste.»+
