Hosea 9:1–17
9 «Gled deg ikke, Israel.+
Juble ikke som folkene.
For ved umoral* har du kommet bort fra din Gud.+
Du har elsket den prostitusjonslønnen du har fått på alle treskeplassene.+
2 Men treskeplassen og vinpressen skal ikke fø dem,og den nye vinen skal slå feil for dem.+
3 De skal ikke bli boende i Jehovas land.+
I stedet skal Ẹfraim vende tilbake til Egypt,og i Assyria skal de spise uren mat.+
4 De skal ikke lenger helle ut vinofre til Jehova.+
Han vil ikke glede seg over slaktofrene deres,+som er lik sorgens brød.
Alle som spiser det, gjør seg urene.
For brødet deres er bare til dem selv,det kommer ikke inn i Jehovas hus.
5 Hva skal dere gjøre på festdagen,*på Jehovas høytidsdag?
6 For de blir nødt til å flykte på grunn av ødeleggelse.+
Egypt skal samle dem,+ og Memfis skal gravlegge dem.+
Deres kostbare skatter av sølv skal bli overgrodd av nesler,og tornebusker skal vokse i teltene deres.
7 Regnskapets dager skal komme,+gjengjeldelsens dager skal komme,og Israel skal få merke det.
Profeten deres vil bli avslørt som tåpelig, og den inspirerte mannen kommer til å bli gal.
Fordi din synd er så stor, er fiendskapet mot deg stort.»
8 Ẹfraims vaktmann+ var hos min Gud.+
Men nå er alle hans profeters+ veier som en fuglefangers feller.
Det er fiendskap i hans Guds hus.
9 De har sunket dypt i forderv, som i Gịbeas dager.+
Han skal huske deres urette handlinger og straffe dem for deres synder.+
10 «Da jeg fant Israel, var det som å finne druer i ødemarken.+
Som de første tidligfikener på et fikentre så jeg deres forfedre.
Men de gikk til Baal-Peor.+
De viet seg til den skammelige avguden,*+og de ble like avskyelige som den de elsket.
11 Ẹfraims herlighet flyr bort som en fugl.
Det er ingen som føder, ingen som er gravide, og ingen som blir med barn.+
12 Og om de likevel har barn,vil jeg ta fra dem barna, slik at ingen blir igjen.+
Ja, ve dem når jeg vender meg fra dem!+
13 Ẹfraim, plantet på en beitemark, var for meg som Tyrus.+
Nå må Ẹfraim føre sine sønner ut til slakting.»
14 Jehova, gi dem det du bør gi dem– et morsliv som aborterer, og bryster som ikke gir melk.*
15 «All deres ondskap foregikk i Gilgal,+ der begynte jeg å hate dem.
Jeg skal drive dem bort fra mitt hus på grunn av deres onde gjerninger.+
Jeg vil ikke lenger elske dem.+
Alle deres fyrster er egenrådige.
16 Ẹfraim skal bli slått ned.+
Deres rot skal tørke bort, og de skal ikke bære frukt.
Og skulle de likevel føde, vil jeg drepe deres elskede barn.»
17 Min Gud skal forkaste dem,for de har ikke hørt på ham,+og de skal bli flyktninger blant nasjonene.+
