Jeremia 20:1–18
20 Presten Pasjhur, Immers sønn, som også var den ledende tilsynsmannen i Jehovas hus, hørte på Jeremia mens han profeterte alt dette.
2 Pasjhur slo så profeten Jeremia og satte ham i gapestokken+ ved Den øvre Benjamin-porten, som var i Jehovas hus.
3 Men da Pasjhur dagen etter slapp Jeremia løs fra gapestokken, sa Jeremia til ham:
«Jehova kaller deg ikke Pasjhur, men har gitt deg navnet ‘Redsel på alle kanter’.+
4 For dette er hva Jehova sier: ‘Jeg skal gjøre deg til en redsel for deg selv og for alle vennene dine. De skal falle for fiendens sverd, og du skal se det med egne øyne.+ Jeg skal gi hele Juda i hendene på Babylons konge, og han skal føre dem i eksil til Babylon og drepe dem med sverdet.+
5 All rikdommen i denne byen, alle eiendelene, alle de verdifulle tingene og alle Juda-kongenes skatter gir jeg i deres fienders hånd.+ De skal røve dem, ta dem med seg og føre dem til Babylon.+
6 Og du, Pasjhur, og alle som bor i ditt hus, dere skal bli ført i fangenskap. Til Babylon skal du komme, og der skal du dø. Der skal du bli gravlagt, du og alle vennene dine, for du har profetert løgner for dem.’»+
7 Du har lurt meg, Jehova, og jeg lot meg lure.
Du brukte din styrke mot meg, og du vant.+
Jeg er blitt til latter dagen lang,alle gjør narr av meg.+
8 For hver gang jeg taler, må jeg rope ut og kunngjøre:
«Vold og ødeleggelse!»
På grunn av Jehovas ord er jeg blitt hånt og fornærmet dagen lang.+
9 Derfor sa jeg: «Jeg skal ikke nevne ham,og jeg skal aldri mer tale i hans navn.»+
Men i mitt hjerte brant det som en ild, en ild innestengt i mine knokler,og jeg orket ikke å holde igjen,jeg klarte det ikke lenger.+
10 For jeg hørte mange ondskapsfulle rykter om meg.
Det var redsel overalt rundt meg.+
«Fordøm ham! La oss fordømme ham!»
Alle som sa at de ønsket meg fred, ventet bare på at jeg skulle falle:+
«Kanskje han gjør en tåpelig feil,så vi kan få overtaket og ta hevn over ham.»
11 Men Jehova var med meg som en fryktet kriger.+
Derfor skal de som forfølger meg, snuble og ikke få overtaket.+
De skal stå der med stor skam, for de kommer ikke til å lykkes.
Deres evige ydmykelse vil ikke bli glemt.+
12 Men du, hærstyrkenes Jehova, gransker den rettferdige.
Du ser de innerste tankene* og hjertet.+
La meg få se at du tar hevn over dem,+for jeg har lagt min sak fram for deg.+
13 Syng for Jehova! Lovpris Jehova!
For han har utfridd den fattige fra de ondes hånd.
14 Forbannet være den dagen jeg ble født!
Den dagen min mor fødte meg, skal ikke være velsignet!+
15 Forbannet være den mannen som kom med den gode nyheten til min far:
«Det er født deg en sønn, en gutt!»,noe som gjorde ham inderlig glad.
16 Måtte den mannen bli som de byene Jehova ødela uten å føle sorg.
Måtte han høre et skrik om morgenen og et krigssignal midt på dagen.
17 Hvorfor lot han meg ikke bare dø i mors liv,så min mor ble mitt gravstedog hun aldri fødte meg?+
18 Hvorfor måtte jeg komme ut av mors livfor å se vanskeligheter og sorg,for å ende mine dager i skam?+
Fotnoter
^ El.: «de dypeste følelsene». Bokst.: «nyrene».
