Jeremia 34:1–22
34 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova den gangen babylonerkongen Nebukadnẹsar og hele hans hær og alle jordens riker under hans herredømme og alle folkeslagene kjempet mot Jerusalem og alle de omkringliggende byene:+
2 «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Gå og si til Juda-kongen Sidkịa:+ «Dette er hva Jehova sier: ‘Jeg gir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal brenne den ned.+
3 Selv skal du ikke slippe unna ham, men du skal bli grepet og overgitt i hans hender.+ Du skal møte Babylons konge øye mot øye, og han skal snakke med deg ansikt til ansikt, og du skal bli ført til Babylon.’+
4 Men hør Jehovas ord, Sidkịa, Judas konge: ‘Dette er hva Jehova sier om deg: «Du skal ikke dø ved sverdet.
5 I fred skal du dø,+ og man skal brenne røkelse i en seremoni for deg, slik man gjorde for fedrene dine, de kongene som var før deg. Folk skal sørge over deg og si: ‘Å, herre!’, for ‘jeg har talt’, sier Jehova.»’»’»
6 Profeten Jeremia sa alt dette til Juda-kongen Sidkịa i Jerusalem
7 mens babylonerkongens hær kjempet mot Jerusalem og mot de andre byene i Juda som var igjen,+ mot Lakisj+ og Asẹka.+ For de var de eneste befestede byene som var igjen av byene i Juda.
8 Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Jehova etter at kong Sidkịa hadde inngått en pakt med hele befolkningen i Jerusalem om å utrope frihet.+
9 Alle skulle frigi sine hebraiske slaver, mannlige og kvinnelige, slik at ingen holdt en jødisk landsmann som slave.
10 Og alle fyrstene og hele folket adlød. De hadde trådt inn i pakten om at alle skulle frigi sine mannlige og kvinnelige slaver og ikke lenger holde dem som slaver. De adlød og lot dem gå.
11 Men senere hentet de tilbake de mannlige og kvinnelige slavene de hadde frigitt, og de tvang dem til å være slaver igjen.
12 Derfor kom Jehovas ord til Jeremia fra Jehova:
13 «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Jeg inngikk en pakt med deres forfedre+ den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av slavehuset,+ og jeg sa:
14 «Ved slutten av hvert sjuende år skal hver av dere frigi sin hebraiske bror som er blitt solgt til deg, og som har tjent deg i seks år. Du skal gi ham friheten tilbake.»+ Men deres forfedre hørte ikke på meg og vendte ikke øret til.
15 Nylig* vendte dere om og gjorde det som var rett i mine øyne, ved å utrope frihet for deres landsmenn, og dere inngikk en pakt framfor meg i det huset som bærer mitt navn.
16 Men så snudde dere om og vanhelliget mitt navn+ ved å hente tilbake de mannlige og kvinnelige slavene som dere hadde frigitt fordi de ønsket det, og dere tvang dem til å bli slaver igjen.’
17 Derfor sier Jehova: ‘Fordi dere ikke har adlydt meg og utropt frihet, hver for sin bror og for sin landsmann,+ skal jeg nå utrope frihet for dere’, sier Jehova, ‘til sverd, pest* og matmangel.+ Jeg skal gjøre dere til et skremmende syn for alle jordens riker.+
18 Og dette skal skje med de mennene som brøt pakten med meg ved å ikke oppfylle ordene i den pakten de inngikk framfor meg da de skar kalven i to og gikk mellom halvdelene,+
19 nemlig fyrstene i Juda, fyrstene i Jerusalem, hoffmennene, prestene og alt folket i landet, de som gikk mellom halvdelene av kalven:
20 Jeg skal overgi dem til deres fiender og til dem som vil ta livet av dem. Likene av dem skal bli til mat for himmelens fugler og jordens dyr.+
21 Og jeg skal overgi Juda-kongen Sidkịa og hans fyrster til deres fiender, til dem som vil ta livet av dem, og til babylonerkongens hær,+ som nå trekker seg tilbake fra dere.’+
22 ‘Jeg skal gi en befaling’, sier Jehova, ‘og jeg skal føre dem tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den og innta den og brenne den ned.+ Og byene i Juda skal jeg gjøre til en ødemark, uten en innbygger.’»+
