Jeremia 36:1–32
36 I det fjerde året Jehọjakim,+ Josjịas sønn, var konge i Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Jehova:
2 «Ta en bokrull og skriv i den alle de ordene som jeg har talt til deg mot Israel og Juda+ og alle nasjonene,+ fra den første gangen jeg talte til deg, på Josjịas tid, og fram til i dag.+
3 Når de som tilhører Judas hus, får høre om all den ulykke som jeg har tenkt å føre over dem, vil de kanskje vende om fra sine onde veier, så jeg kan tilgi deres synd og det gale de har gjort.»+
4 Jeremia kalte da til seg Baruk,+ Nerịas sønn, og Jeremia dikterte til Baruk alle de ordene Jehova hadde talt til ham, og Baruk skrev dem ned i bokrullen.+
5 Så ga Jeremia Baruk denne befalingen: «Jeg er forhindret fra* å gå inn i Jehovas hus.
6 Derfor må du gå dit og lese høyt de ordene fra Jehova som du skrev ned i bokrullen etter mitt diktat. Les dem for alle som er i Jehovas hus på en fastedag, for da kommer du til å lese dem for alle i Juda som kommer inn fra byene sine.
7 Kanskje de da vil be til Jehova om å få hans velvilje og vende om, hver og en fra sine onde veier, for stor er den vreden og harmen som Jehova har uttalt mot dette folket.»
8 Baruk, Nerịas sønn, gjorde alt det profeten Jeremia hadde gitt ham befaling om. I Jehovas hus leste han opp Jehovas ord fra bokrullen.+
9 I det femte året Jehọjakim,+ Josjịas sønn, var konge i Juda, i den niende måneden, ble det utropt en faste framfor Jehova. Den gjaldt alle i Jerusalem og alle som kom til Jerusalem fra byene i Juda.+
10 Baruk leste da opp Jeremias ord fra bokrullen i Jehovas hus mens hele folket hørte på. Det gjorde han i det rommet* som tilhørte Gemạrja,+ avskriveren* Sjafans sønn,+ i den øvre forgården, ved inngangen til den nye porten til Jehovas hus.+
11 Da Mikạja, sønn av Gemạrja, Sjafans sønn, fikk høre alle Jehovas ord fra bokrullen,
12 gikk han ned til kongens slott, til sekretærens rom. Der satt alle fyrstene:* sekretæren Elisjạma;+ Delạja, Sjemạjas sønn; Ẹlnatan,+ Akbors sønn;+ Gemạrja, Sjafans sønn; Sidkịa, Hanạnjas sønn, og alle de andre fyrstene.
13 Mikạja fortalte dem alle de ordene som han hadde hørt da Baruk leste opp fra bokrullen for folket.
14 Alle fyrstene sendte da Jehụdi, sønn av Netạnja, sønn av Sjelẹmja, Kusjis sønn, til Baruk og sa: «Ta med deg den bokrullen som du leste opp fra for folket, og kom hit.» Baruk, Nerịas sønn, tok bokrullen i hånden og gikk inn til dem.
15 De sa til ham: «Sett deg ned og les den for oss.» Og Baruk leste for dem.
16 Så snart de hadde hørt alle ordene, så de forskrekket på hverandre, og de sa til Baruk: «Vi må fortelle kongen alt dette!»
17 Og de spurte Baruk: «Fortell oss, hvordan skrev du alle disse ordene? Var det han som dikterte?»
18 Baruk svarte: «Han dikterte alle disse ordene til meg, og jeg skrev dem ned med blekk i denne bokrullen.»
19 Fyrstene sa til Baruk: «Gå og gjem dere, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.»+
20 Så leverte de bokrullen til forvaring i rommet til sekretæren Elisjạma, og de gikk inn til kongen, til forgården, og fortalte kongen alt de hadde hørt.
21 Kongen sendte da Jehụdi+ ut for å hente bokrullen, og han hentet den fra rommet til sekretæren Elisjạma. Jehụdi begynte å lese høyt fra den for kongen og for alle fyrstene som sto hos kongen.
22 Kongen satt i vinterhuset. Det var den niende måneden,* og en ild brant i bålpannen foran ham.
23 Hver gang Jehụdi hadde lest tre–fire spalter, skar kongen av det stykket med sekretærens kniv og kastet det på ilden i bålpannen, helt til hele bokrullen var brent opp.
24 Og verken kongen eller noen av tjenerne hans, som hørte alle disse ordene, følte redsel eller flerret klærne sine.
25 Selv om Ẹlnatan,+ Delạja+ og Gemạrja+ ba kongen inntrengende om å ikke brenne bokrullen, hørte han ikke på dem.
26 Så ga kongen befaling til Jerạhmeel, kongens sønn, Serạja, Ạzriels sønn, og Sjelẹmja, Ạbdeels sønn, om å gripe sekretæren Baruk og profeten Jeremia, men Jehova holdt dem skjult.+
27 Etter at kongen hadde brent opp bokrullen med de ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat,+ kom Jehovas ord igjen til Jeremia:
28 «Ta en ny bokrull og skriv i den de samme ordene som sto i den første bokrullen, den som Jehọjakim, Judas konge, brente opp.+
29 Du skal si til Jehọjakim, Judas konge: ‘Dette er hva Jehova sier: «Du har brent opp denne bokrullen og sagt: ‘Hvorfor har du skrevet i den: «Babylons konge skal komme og ødelegge dette landet og tømme det for mennesker og dyr»?’+
30 Derfor sier Jehova om Jehọjakim, Judas konge: ‘Han kommer ikke til å ha noen etterkommer til å sitte på Davids trone,+ og liket av ham skal bli slengt bort og utsettes for heten om dagen og frosten om natten.+
31 Jeg vil kreve ham og hans etterkommere og hans tjenere til regnskap for det gale de har gjort. Over dem og over Jerusalems innbyggere og over Judas menn skal jeg føre all den ulykke jeg har uttalt mot dem,+ for de ville ikke høre.’»’»+
32 Jeremia tok da en ny bokrull og ga den til sekretæren Baruk, Nerịas sønn.+ Og etter Jeremias diktat skrev han i den alle de ordene som hadde stått i den bokrullen som Juda-kongen Jehọjakim hadde brent opp.+ Dessuten ble det føyd til mange lignende ord.
