Jeremia 4:1–31
4 «Hvis du vender tilbake, Israel», sier Jehova,«hvis du vender tilbake til meg,og hvis du fjerner de avskyelige avgudene dine fra meg,da skal du ikke være flyktning.+
2 Og hvis du i sannhet, rett og rettferdighet sverger:
‘Så sant Jehova lever’,da skal nasjonene oppnå en velsignelse ved ham,*og med stolthet skal de fortelle om ham.»+
3 For dette er hva Jehova sier til mennene i Juda og til Jerusalem:
«Pløy dere dyrkbar jord,og ikke så blant tornebusker.+
4 Omskjær dere for Jehova,fjern forhuden fra deres hjerte,+dere menn i Juda og innbyggere i Jerusalem.
Ellers vil min harme flamme opp som ildog brenne uten at noen slokker,på grunn av det onde dere har gjort.»+
5 Fortell det i Juda, og kunngjør det i Jerusalem.
Si det og blås i horn over hele landet.+
Rop høyt og si: «Samle dere!
La oss flykte til de befestede byene.+
6 Reis en signalstang* som viser mot Sion.
Søk ly, og stå ikke stille.»
For jeg lar en ulykke komme fra nord,+ et stort sammenbrudd.
7 Han har reist seg som en løve fra sitt kratt,+han som ødelegger nasjoner, har brutt opp.+
Han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til et skremmende syn.
Byene dine skal legges i ruiner, så ingen kan bo der.+
8 Kle dere derfor i sekkelerret,+sørg* og skrik!
For Jehovas brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
9 «Den dagen», sier Jehova, «skal kongen miste motet,*+og det samme skal fyrstene.
Prestene skal bli skrekkslagne, og profetene skal bli skremt.»+
10 Da sa jeg: «Å, Suverene Herre Jehova! Du har fullstendig bedratt dette folket+ og Jerusalem ved å si: ‘Dere skal få fred’,+ når vi har sverdet mot strupen.»*
11 På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem:
«En glohet vind fra de øde høydene i ørkenenskal feie ned over mitt folk, min datter.*
Det er ikke en vind til å kaste eller rense korn i.
12 Det er en vind av full styrke som kommer fra disse stedene på min befaling.
Nå skal jeg avsi dommer over dem.
13 Se! Fienden skal komme som regnskyer,og vognene hans er som en stormvind.+
Hestene hans er raskere enn ørner.+
Stakkars oss, for vi blir ødelagt!
14 Vask ditt hjerte rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli reddet.+
Hvor lenge skal du gå med onde tanker?
15 For en stemme forteller nyheter fra Dan+og kunngjør ulykke fra Ẹfraim-fjellene.
16 Fortell det, ja til nasjonene.
Kunngjør det mot Jerusalem.»
«Spioner* kommer fra et fjernt land,og de skal sette i et krigsrop mot byene i Juda.
17 De omringer henne som vaktmenn ute på marken,+for hun har gjort opprør mot meg»,+ sier Jehova.
18 «Du må ta konsekvensene av din oppførsel og dine gjerninger.+
Så bitter din ulykke er,for det når helt inn i ditt hjerte!»
19 Min dype smerte,* min dype smerte!
Det verker så voldsomt i mitt hjerte.*
Hjertet dunker i meg.
Jeg kan ikke tie,for jeg har hørt lyden av hornet,krigssignalet.*+
20 Det er blitt meldt om den ene ulykken etter den andre,for hele landet er blitt ødelagt.
Plutselig blir teltene mine ødelagt,teltdukene på et øyeblikk.+
21 Hvor lenge skal jeg se signalstangen*og høre lyden av hornet?+
22 «For mitt folk er uforstandig.+
De bryr seg ikke om meg.
De er ukloke sønner, uten fornuft.
De er flinke til* å gjøre det onde,men de vet ikke hvordan man gjør det gode.»
23 Jeg så landet, og det var tomt og øde.+
Jeg så mot himmelen, og lyset var borte.+
24 Jeg så fjellene, og de ristet,og høydene skalv.+
25 Jeg så meg omkring, og det fantes ikke et menneske,og alle himmelens fugler hadde flyktet.+
26 Jeg så at det landet som var som en frukthage, var blitt en ødemark,+og at alle byene var blitt revet ned.
Det var på grunn av Jehova,på grunn av hans brennende vrede.
27 For dette er hva Jehova sier: «Hele landet skal bli lagt øde,+men jeg skal ikke gjøre fullstendig ende på det.
28 Derfor skal landet sørge,+og himmelen der oppe skal bli mørk.+
For jeg har talt, jeg har tatt en avgjørelse,og jeg skal ikke ombestemme meg* og heller ikke la være å gå til handling.+
29 Ved lyden av ryttere og bueskyttereflykter hele byen.+
De går inn i krattene,og de klatrer opp på klippene.+
Hver by er forlatt,det er ingen som bor i dem.»
30 Nå som du er ødelagt, hva vil du gjøre?
Du pleide å kle deg i skarlagen,å pynte deg med gullsmykker,og å gjøre dine øyne store med svart sminke.*
Men du gjorde deg vakker til ingen nytte,+for de som begjærte deg, har forkastet deg.
Nå vil de ta livet av deg.+
31 For jeg har hørt rop som av en kvinne med smerter,smerter som hos en førstegangsfødende,ropet fra Sions datter,* som gisper etter luft.
Hun brer ut hendene og sier:+
«Stakkars meg, for jeg er utslitt på grunn av dem som dreper!»
Fotnoter
^ Dvs. Jehova.
^ El.: «et banner».
^ El.: «slå dere for brystet».
^ Bokst.: «hjertet».
^ El.: «når sverdet har nådd vår sjel».
^ En poetisk personifisering, kanskje for å uttrykke medlidenhet.
^ Bokst.: «Voktere», dvs. slike som holder byen under oppsikt for å avgjøre når det er best å angripe.
^ Bokst.: «Mine innvoller».
^ Bokst.: «mitt hjertes vegger».
^ El. muligens: «krigsropet».
^ El.: «banneret».
^ El.: «vise når det gjelder».
^ El.: «føle beklagelse».
^ El.: «øyenskygge».
^ Se Ordforklaringer: «Datter».
