Jeremia 42:1–22

  • Folket ber Jeremia rådspørre Jehova (1–6)

  • Jehova svarer: «Ikke dra til Egypt» (7–22)

42  Nå kom alle hærførerne og Johạnan,+ Karẹahs sønn, Jesạnja, Hosjạjas sønn, og hele folket, fra den minste til den største,  til profeten Jeremia og sa: «Hør på det ønsket vi kommer til deg med. Be for oss til Jehova din Gud, be for alle som er igjen, for som du ser, er vi bare noen få igjen av mange.+  Måtte Jehova din Gud fortelle oss hvilken vei vi skal gå, og hva vi skal gjøre.»  Profeten Jeremia svarte dem: «Jeg skal gjøre som dere sier, og be til Jehova deres Gud. Hvert ord som Jehova svarer dere, skal jeg fortelle dere. Jeg skal ikke skjule noe for dere.»  De sa til Jeremia: «Måtte Jehova være et sant og trofast vitne mot oss hvis vi ikke gjør nøyaktig som Jehova din Gud befaler oss gjennom deg.  Enten det er godt eller ondt, skal vi adlyde Jehova vår Gud, som vi sender deg til, så det kan gå bra med oss fordi vi hører på Jehova vår Gud.»  Ti dager senere kom Jehovas ord til Jeremia.  Han tilkalte da Johạnan, Karẹahs sønn, og alle hærførerne som var sammen med ham, og hele folket, fra den minste til den største.+  Han sa til dem: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn om velvilje: 10  ‘Hvis dere blir boende i dette landet, skal jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned, og jeg skal plante dere og ikke rykke dere opp. For jeg skal føle sorg* over den ulykken jeg har ført over dere.+ 11  Vær ikke redde for Babylons konge, som dere frykter.’+ ‘Vær ikke redde for ham’, sier Jehova, ‘for jeg er med dere, for å redde dere og for å utfri dere av hans hånd. 12  Jeg skal vise dere barmhjertighet,+ og han skal forbarme seg over dere og la dere vende tilbake til deres eget land. 13  Men hvis dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet!» og dere er ulydige mot Jehova deres Gud 14  ved å si: «Nei, vi vil heller dra til Egypt,+ for der slipper vi å se krig og høre lyden av horn og sulte etter brød, så der vil vi bo», 15  hør da Jehovas ord, dere som er igjen av Juda. Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: «Hvis dere er så bestemt på å dra til Egypt og dere drar dit for å bo der,* 16  da skal det sverdet som dere frykter, innhente dere der i Egypt, og den matmangelen som dere er redde for, skal følge etter dere til Egypt, og der skal dere dø.+ 17  Alle de som er bestemt på å dra til Egypt for å bo der, skal dø ved sverd, matmangel og pest.* Ingen av dem skal overleve eller slippe unna den ulykken som jeg fører over dem.»’ 18  For dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Akkurat som min vrede og harme ble øst ut over innbyggerne i Jerusalem,+ slik skal min harme bli øst ut over dere hvis dere drar til Egypt. Dere skal bli nevnt i forbannelser og bli til skrekk og bli fordømt og hånt,+ og dere skal aldri få se dette stedet igjen.’ 19  Jehova har talt imot dere, dere som er igjen av Juda. Ikke dra til Egypt. Husk at jeg har advart dere i dag 20  om at deres synd vil koste dere livet. For dere sendte meg til Jehova deres Gud og sa: ‘Be for oss til Jehova vår Gud, og fortell oss alt det Jehova vår Gud sier, så skal vi gjøre det.’+ 21  Og jeg har fortalt dere dette i dag, men dere vil ikke adlyde Jehova deres Gud eller gjøre noe av det han har sendt meg til dere for å si.+ 22  Derfor skal dere vite at dere kommer til å dø ved sverd, matmangel og pest på det stedet som dere ønsker å dra til for å bosette dere.»+

Fotnoter

El.: «beklagelse».
El.: «bo der en tid».
El.: «sykdom».