Jeremia 44:1–30

  • Ulykke over jødene i Egypt forutsagt (1–14)

  • Folket vil ikke høre på Guds advarsel (15–30)

    • Himmeldronningen tilbedt (17–19)

44  Dette er det ordet som kom til Jeremia og var rettet til alle de jødene som bodde i Egypt,+ de som bodde i Migdol,+ Tahpạnhes,+ Nof*+ og Patros-landet:+  «Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Dere har sett all den ulykke som jeg førte over Jerusalem+ og over alle byene i Juda. I dag ligger de i ruiner, og det er ingen som bor der.+  Det er på grunn av det onde de gjorde for å krenke meg da de gikk av sted og ofret til andre guder+ og tjente dem, guder som de ikke kjente, og som heller ikke dere eller forfedrene deres kjente.+  Jeg sendte alle mine tjenere profetene til dere, ja, jeg sendte dem igjen og igjen,* og jeg sa: «Jeg ber dere, gjør ikke dette avskyelige som jeg hater.»+  Men de hørte ikke etter og vendte ikke øret til. Nei, de sluttet ikke med det onde de gjorde ved å ofre til andre guder.+  Derfor ble min harme og vrede øst ut, og den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, så de ble til ruiner og en ødemark, slik de er i dag.’+  Og nå sier Jehova, hærstyrkenes Gud, Israels Gud: ‘Hvorfor fører dere en stor ulykke over dere selv, så alle menn og kvinner, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda og det ikke blir en rest igjen av dere?  Hvorfor krenker dere meg med deres handlinger ved å ofre til andre guder i Egypt, dit dere har dratt for å bo? Dere kommer til å gå til grunne og bli nevnt i forbannelser og bli hånt blant alle jordens nasjoner.+  Har dere glemt alt det onde forfedrene deres gjorde, alt det onde Judas konger+ og deres koner gjorde,+ og alt det onde dere selv og deres egne koner gjorde,+ det som ble gjort i Juda og på gatene i Jerusalem? 10  Fram til i dag har de ikke ydmyket seg,* og de har ikke vist frykt.+ De har ikke fulgt min lov og mine forskrifter, som jeg har gitt dere og forfedrene deres.’+ 11  Derfor sier hærstyrkenes Jehova, Israels Gud: ‘Jeg har bestemt meg for å føre ulykke over dere og utrydde hele Juda. 12  Jeg skal ta dem som er igjen av Juda, dem som bestemte seg for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle gå til grunne i Egypt.+ De skal falle for sverdet og dø av sult. Alle sammen, fra den minste til den største, skal omkomme ved sverd og ved matmangel. Og de skal bli nevnt i forbannelser og bli til skrekk og bli fordømt og hånt.+ 13  Jeg skal straffe dem som bor i Egypt, slik jeg straffet Jerusalem – med sverd, matmangel og pest.*+ 14  De som er igjen av Juda, de som har dratt til Egypt for å bosette seg der, skal ikke slippe unna eller overleve så de kan vende tilbake til Juda. De vil lengte etter å dra tilbake og bo der, men de kommer ikke til å vende tilbake, bortsett fra noen få som slipper unna.’» 15  Alle de mennene som visste at konene deres hadde ofret til andre guder, og som utgjorde en stor flokk sammen med alle konene som sto der, og hele folket som bodde i Patros+ i Egypt,+ svarte da Jeremia: 16  «Vi vil ikke høre på det ordet du har talt til oss i Jehovas navn. 17  Nei, vi vil holde hvert ord som har gått ut av vår egen munn. Vi vil ofre til Himmeldronningen* og helle ut drikkofre til henne,+ slik vi og våre forfedre, konger og fyrster gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da spiste vi oss mette på brød og hadde det godt, og vi opplevde ingen ulykke. 18  Men helt siden vi sluttet å ofre til Himmeldronningen* og helle ut drikkofre til henne, har vi manglet alt, og vi har omkommet ved sverd og ved matmangel.» 19  Kvinnene sa: «Og når vi ofret til Himmeldronningen* og helte ut drikkofre til henne, var det vel ikke uten godkjennelse fra mennene våre at vi laget offerkaker som forestilte henne, og helte ut drikkofre til henne?» 20  Jeremia sa da til hele folket, til mennene og konene deres og alle som hadde svart ham: 21  «De ofrene som dere og deres forfedre, konger og fyrster og folket i landet bar fram i byene i Juda og på gatene i Jerusalem+ – Jehova husket dem, de var i hans tanker!* 22  Til slutt kunne ikke Jehova lenger tåle de onde gjerningene deres og det avskyelige dere gjorde. Derfor ble landet deres lagt øde og gjort til et skremmende syn og til noe som blir nevnt i forbannelser, et sted der ingen bor, slik det er i dag.+ 23  Fordi dere bar fram disse ofrene, og fordi dere syndet mot Jehova og ikke var lydige mot Jehova og ikke rettet dere etter hans lov, hans forskrifter og hans påminnelser, derfor har denne ulykken rammet dere, slik det er i dag.»+ 24  Jeremia sa videre til hele folket og til alle kvinnene: «Hør Jehovas ord, alle dere av Juda som er i Egypt. 25  Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Det som dere og konene deres har lovt med munnen, har dere gjennomført med hendene. For dere sa: «Vi skal holde de løftene vi har gitt om å ofre til Himmeldronningen* og helle ut drikkofre til henne.»+ Ja, dere kvinner kommer til å holde løftene deres og gjøre alt det dere har lovt.’ 26  Derfor, hør Jehovas ord, alle dere av Juda som bor i Egypt: ‘«Jeg sverger ved mitt store navn», sier Jehova, «at mitt navn ikke lenger skal bli nevnt i en ed av noen judeisk mann+ noe sted i Egypt så han sier: ‘Så sant Den Suverene Herre Jehova lever!’+ 27  Jeg våker over dem for å føre ulykke over dem og ikke noe som er godt.+ Alle judeiske menn i Egypt skal omkomme ved sverd og ved matmangel, helt til de er utryddet.+ 28  Bare noen få vil slippe unna sverdet og vende tilbake fra Egypt til Juda.+ Da vil hele den resten av Juda som dro til Egypt for å bo der, innse hvilket ord som har gått i oppfyllelse, mitt eller deres!»’» 29  «‘Og dette er det tegnet dere skal ha’, sier Jehova, ‘på at jeg skal straffe dere på dette stedet, så dere innser at mine ord om å føre ulykke over dere blir oppfylt. 30  Dette er hva Jehova sier: «Jeg gir farao Hofra, Egypts konge, i hendene på hans fiender og på dem som vil ta livet av ham, slik jeg ga Juda-kongen Sidkịa i hendene på babylonerkongen Nebukadnẹsar, som var hans fiende og ville ta livet av ham.»’»+

Fotnoter

El.: «Memfis».
Bokst.: «sto tidlig opp og sendte dem».
El.: «følt seg knust».
El.: «sykdom».
Bokst.: «steg opp i hans hjerte».