Jeremia 46:1–28
46 Dette er Jehovas ord til profeten Jeremia om nasjonene:+
2 Til Egypt,+ om hæren til farao Neko,+ Egypts konge, som sto langs elven Eufrat, og som ble beseiret ved Kạrkemisj av babylonerkongen Nebukadnẹsar i det fjerde året Jehọjakim,+ Josjịas sønn, var konge i Juda:
3 «Gjør klar de små skjoldene* og de store skjoldene,og rykk ut til kamp.
4 Spenn for hestene og stig opp, dere ryttere.
Still dere opp og sett på dere hjelmen.
Gjør lansene blanke, og ta på dere panserskjorten.
5 ‘Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne?
De trekker seg tilbake, krigerne blir knust.
De flykter i panikk, krigerne ser seg ikke tilbake.
Det er redsel på alle kanter’, sier Jehova.
6 ‘Den raske kan ikke flykte, og krigerne slipper ikke unna.
I nord, ved bredden av elven Eufrat,har de snublet og falt.’+
7 Hvem er dette som stiger som Nilen,som elver med flommende vann?
8 Egypt stiger som Nilen,+som elver med flommende vann,og sier: ‘Jeg skal dra opp og dekke jorden.
Jeg skal utslette byen og dem som bor i den.’
9 Dra opp, dere hester!
Kjør som gale, dere vogner!
La krigerne rykke ut,Kusj og Put, som håndterer skjold,+og Ludim,+ som bærer og spenner* buen.+
10 Den dagen tilhører Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, en hevnens dag da han hevner seg på sine motstandere. Og sverdet skal spise seg mett og drikke seg utørst på deres blod, for Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, har en offerslakting i landet i nord, ved elven Eufrat.+
11 Dra opp til Gịlead og hent balsam,+du jomfrudatter Egypt.
Forgjeves har du brukt mange legemidler,for du kan ikke helbredes.+
12 Nasjonene har hørt om din vanære,+og ditt skrik har fylt landet.
For den ene krigeren snubler i den andre,og de faller begge to.»
13 Dette er det ordet som Jehova talte til profeten Jeremia om at babylonerkongen Nebukadnẹsar skulle komme for å slå Egypt:+
14 «Kunngjør det i Egypt, rop det ut i Migdol.+
Rop det ut i Nof* og i Tahpạnhes.+
Si: ‘Still dere opp og gjør dere klare,for et sverd skal fortære rundt omkring dere.
15 Hvorfor er dine mektige menn blitt feid bort?
De holdt ikke stand,for Jehova har støtt dem bort.
16 I stort antall snubler og faller de.
De sier til hverandre:
«Reis deg! La oss vende tilbake til vårt folk og vårt hjemlandpå grunn av det grusomme sverdet.»’
17 Der har de ropt ut:
‘Farao, Egypts konge, er bare en støyende skrythalssom har latt muligheten* gå fra seg.’+
18 ‘Så sant jeg lever’, sier Kongen, han som har navnet hærstyrkenes Jehova,‘han* skal komme som Tabor+ blant fjelleneog som Karmel+ ved havet.
19 Pakk det du får bruk for i eksil,du datter som bor i Egypt.
For Nof* skal bli til et skremmende syn og bli satt i brann,*og ingen skal lenger bo der.+
20 Egypt er som en vakker kvige,men klegg skal komme mot henne fra nord.
21 Selv leiesoldatene hennes er som gjøkalver,men også de har snudd og flyktet alle sammen.
De kunne ikke holde stand,+for deres ulykkesdag har kommet over dem,regnskapets tid.’
22 ‘Lyden av henne er som lyden av en slange som trekker seg vekk,for mannsterke kommer de etter henne med økser,lik menn som hogger ned trær.*
23 De skal hogge ned skogen hennes’, sier Jehova, ‘selv om den virket ugjennomtrengelig.
For de er flere enn gresshoppene, de kan ikke telles.
24 Datteren Egypt skal bli til skamme.
Hun skal bli overgitt til folket fra nord.’+
25 Hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier: ‘Nå vender jeg min oppmerksomhet mot Amon+ fra No,*+ mot farao, mot Egypt, mot hennes guder+ og mot hennes konger – ja mot farao og mot alle som setter sin lit til ham.’+
26 ‘Jeg skal overgi dem til dem som vil ta livet av dem, til babylonerkongen Nebukadnẹsar+ og tjenerne hans. Men deretter skal landet bli bebodd som i tidligere tider’, sier Jehova.+
27 ‘Vær ikke redd, du min tjener Jakob,og vær ikke skrekkslagen, Israel.+
For jeg skal redde deg fra landet langt borte,redde dine etterkommere fra det landet der de er i fangenskap.+
Jakob skal vende tilbake og ha ro og leve trygt,og ingen skal gjøre dem redde.+
28 Så ikke vær redd, du min tjener Jakob’, sier Jehova, ‘for jeg er med deg.
Jeg skal utrydde alle de nasjonene som jeg har drevet deg bort til,+men deg skal jeg ikke utrydde.+
Jeg skal tilrettevise* deg i passende grad,+men på ingen måte la deg slippe straff.’»
