Jeremia 48:1–47
-
Profeti mot Moab (1–47)
48 Til Moab.+ Dette er hva hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, sier:
«Ve Nebo,+ for byen er ødelagt!
Kirjatạjim+ er blitt til skamme og er blitt inntatt.
Det sikre tilfluktsstedet* er blitt til skamme og er blitt knust.+
2 Ingen lovpriser Moab lenger.
I Hesjbon+ legger de planer om landets undergang:
‘Kom, la oss utslette dem som nasjon.’
Også du, Madmen, skal tie,for sverdet forfølger deg.
3 Det høres et skrik fra Horonạjim,+om ødeleggelse og stort sammenbrudd.
4 Moab er brutt ned,dets barn skriker.
5 Oppover bakken til Luhit går folk og gråter.
Og på veien ned fra Horonạjim høres klagerop over katastrofen.+
6 Løp, flykt for livet!
Bli som et einertre i ødemarken.
7 Fordi du stoler på det du har utrettet, og på dine skatter,skal også du bli inntatt.
Og Kemosj*+ skal bli ført i eksil,sammen med sine prester og fyrster.
8 Ødeleggeren skal komme til hver by,ingen by vil slippe unna.+
Dalen skal gå til grunne,og slettelandet* skal tilintetgjøres, slik Jehova har sagt.
9 Reis et veimerke for Moab,for når det faller i ruiner, kommer innbyggerne til å flykte.
Byene skal bli til et skremmende syn,og ingen skal bo i dem.+
10 Forbannet er den som utfører Jehovas oppdrag på en halvhjertet måte!
Forbannet er den som holder sitt sverd tilbake fra å utøse blod!
11 Moabittene har hatt ro fra ungdommen av,lik vin som har fått stå på sitt bunnfall.
De er ikke blitt tømt fra ett kar over i et annet,og de er aldri blitt ført i eksil.
Derfor er smaken fortsatt den samme,og aromaen har ikke forandret seg.
12 ‘Derfor kommer det dager’, sier Jehova, ‘da jeg skal sende menn som skal velte dem. De skal snu dem opp ned, tømme karene og knuse de store krukkene.
13 Og moabittene skal skamme seg over Kemosj, slik Israels hus skammer seg over Betel, som de satte sin lit til.+
14 Hvordan tør dere å si: «Vi er sterke krigere, klare til kamp»?’+
15 ‘Moab er ødelagt,byene er blitt invadert,+og de beste unge mennene er drept’,+sier Kongen, han som har navnet hærstyrkenes Jehova.+
16 Moabittenes ulykke kommer snart,deres undergang nærmer seg raskt.+
17 Alle som er rundt dem, skal synes synd på dem,alle som kjenner deres navn.
Si til dem: ‘Å, den sterke stokken er brukket, skjønnhetens stav!’
18 Stig ned fra din herlighetog sett deg ned i tørst,* du datter som bor i Dibon.+
For Moabs ødelegger har kommet mot deg,og han skal legge dine befestede steder i ruiner.+
19 Still deg ved veien og hold utkikk, du som bor i Ạroer.+
Spør ham som flykter, og henne som slipper unna: ‘Hva har skjedd?’
20 Moab er blitt til skamme og er skrekkslagen.
Hyl og skrik!
Kunngjør i Arnon+ at Moab er ødelagt.
21 Dommen har kommet til slettelandet,*+ over Holon, Jahas+ og Mẹfaat,+
22 over Dibon,+ Nebo+ og Bet-Diblatạjim,
23 over Kirjatạjim,+ Bet-Gamul og Bet-Meon,+
24 over Kẹrijot+ og Bosra og over alle byene i Moab, både fjern og nær.
25 ‘Moabs styrke* er hogd av,hans arm er brukket’, sier Jehova.
26 ‘Skjenk ham full,+ for han har opphøyd seg mot Jehova.+
Moab velter seg i sitt eget spyog blir gjort narr av.
27 Gjorde ikke du narr av Israel?+
Ble han funnet blant tyver,siden du ristet på hodet og talte imot ham?
28 Forlat byene og bo på klippen, dere innbyggere i Moab.
Bli som en due som bygger rede i sidene av en kløft.’»
29 «Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært hovmodig –om hans arroganse, stolthet, hovmod og overlegne hjerte.»+
30 «‘Jeg kjenner til hans raseri’, sier Jehova,‘men hans tomme snakk blir det ingenting av.
De kommer ikke til å gjøre noe.
31 Derfor skal jeg hyle over Moab.
For hele Moabs skyld skal jeg skrike,jeg skal jamre over mennene i Kir-Heres.+
32 Mer enn man gråter over Jaser,+skal jeg gråte over deg, du Sibmas vinranke.+
Dine frodige skudd har strakt seg over havet.
Til havet, til Jaser, har de nådd.
Din sommerfrukt og druehøsthar ødeleggeren kastet seg over.+
33 Fryd og glede er borte fra frukthagenog fra Moabs land.+
Jeg har gjort ende på vinen i vinpressen.
Ingen kommer til å tråkke med jubelrop.
Ropene vil være en annen slags rop.’»+
34 «‘Skriket fra Hesjbon+ når helt til Ẹlale,+ropet deres når helt til Jahas.+
Skriket fra Soar når til Horonạjim+ og til Eglat-Sjelịsjija.
Selv Nimrims vann skal bli til ødemark.+
35 Fra Moab’, sier Jehova,‘skal jeg fjerne den som bærer fram et offer på offerhaugen,og den som ofrer til sin gud.
36 Derfor skal mitt hjerte klage over* Moab som en fløyte,*+ja, som en fløyte skal mitt hjerte klage over mennene i Kir-Heres.
For den rikdommen han har skaffet seg, skal gå tapt.
37 Hvert hode er skallet,+og hvert skjegg er avklipt.
Hver hånd er rispet opp,+og de har sekkelerret rundt hoftene.’»+
38 «‘På alle takene i Moabog på alle torgeneer det bare sorg.
For jeg har knust Moablik en krukke som ingen vil ha’, sier Jehova.
39 ‘Moab er skrekkslagen! Skrik!
Moab har vendt ryggen til i skam,han blir gjort narr avog er blitt noe skremmende for alle rundt ham.’»
40 «For dette er hva Jehova sier:
‘Se! Som en ørn skal fienden stupe ned+og bre vingene ut over Moab.+
41 Byene skal bli inntatt,og festningene skal bli erobret.
Den dagen skal hjertet til Moabs krigerebli som hjertet til en kvinne som føder.’»
42 «‘Moab skal bli utslettet som folk,+for det er mot Jehova han har opphøyd seg.+
43 Redsel og grop og felle er foran deg,du som bor i Moab’, sier Jehova.
44 ‘Den som flykter fra redselen, skal falle i gropen,og den som kommer seg opp av gropen, skal bli fanget i fellen.’
‘For jeg skal føre straffens år over Moab’, sier Jehova.
45 ‘I skyggen av Hesjbon står flyktningene maktesløse.
For en ild skal gå ut fra Hesjbonog en flamme fra Sihon.+
Den skal fortære Moabs panneog hodeskallen til de voldsomme krigerne.’+
46 ‘Ve deg, Moab!
Kemosjs folk+ har gått til grunne.
For dine sønner er blitt tatt til fangeog dine døtre ført i eksil.+
47 Men i de siste dager skal jeg samle de bortførte fra Moab’, sier Jehova.
‘Her ender dommen over Moab.’»+
