Jeremia 5:1–31

  • Folket vil ikke la seg tilrettevise av Jehova (1–13)

  • Ødeleggelse, men ikke fullstendig utryddelse (14–19)

  • Jehova krever folket til regnskap (20–31)

5  Gå rundt i gatene i Jerusalem. Se dere nøye omkring. Let på torgene derog se om dere kan finne en som gjør det som er rett,+en som ønsker å være trofast,for da skal jeg tilgi byen.   Om de sier: «Så sant Jehova lever!»,sverger de likevel falskt.+   Jehova, ser ikke dine øyne etter trofasthet?+ Du slo dem, men det hadde ingen virkning på dem.* Du utryddet dem, men de lot seg ikke tilrettevise.+ De gjorde ansiktet hardere enn stein,+og de ville ikke forandre seg.+   Men jeg sa til meg selv: «Dette må være de ubetydelige. De handler uklokt, for de kjenner ikke Jehovas vei,sin Guds krav.   Jeg vil gå til de framstående mennene og snakke med dem,for de må jo kjenne Jehovas vei,sin Guds krav.+ Men de hadde alle sammen brutt åketog revet båndene i stykker.»   Derfor angriper en løve fra skogen dem,en ulv fra ørkenslettene herjer dem,en leopard ligger våken ved byene deres. Alle som går ut derfra, blir revet i stykker. For syndene deres er mange,deres illojale handlinger er tallrike.+   Hvordan kan jeg tilgi deg dette? Sønnene dine har forlatt meg,og de sverger ved noe som ikke er Gud.+ Jeg ga dem det de trengte,men de fortsatte å være utro mot ektefellen sin,og de strømmet til huset til en prostituert kvinne.   De er som begjærlige, brunstige hester. Alle sammen vrinsker etter en annen manns kone.+   «Skulle jeg ikke kreve dem til regnskap for dette?» sier Jehova. «Skulle jeg ikke hevne meg på en slik nasjon?»+ 10  «Dra opp mot vingårdsterrassene og ødelegg dem,men ikke ødelegg dem helt.+ Skjær bort de nye skuddene,for de tilhører ikke Jehova. 11  For Israels hus og Judas hushar virkelig handlet forrædersk mot meg», sier Jehova.+ 12  «De har fornektet Jehova, og de sier: ‘Han kommer ikke til å gjøre noen ting.*+ Ingen ulykke skal ramme oss. Vi kommer verken til å se sverd eller matmangel.’+ 13  Profetene er fulle av tomme ord,og Guds ord er ikke i dem. La dette skje med dem!» 14  Derfor sier Jehova, hærstyrkenes Gud: «Fordi de sier dette,gjør jeg mine ord til en ild i din munn.+ Dette folket er veden,og ilden skal fortære dem.»+ 15  «Jeg sender en nasjon langt bortefra mot dere, Israels hus»,+ sier Jehova. «Det er en nasjon som har eksistert lenge,en nasjon fra gammel tid. Det er en nasjon med et språk du ikke kjenner,og du forstår ikke hva de sier.+ 16  Deres pilkogger er som en åpen grav,de er alle krigere. 17  De skal sluke avlingen din og brødet ditt.+ De skal sluke sønnene og døtrene dine. De skal sluke småfeet og storfeet ditt. De skal sluke vinrankene og fikentrærne dine. Med sverdet skal de ødelegge de befestede byene dine, som du setter din lit til.» 18  «Men ikke engang i de dager», sier Jehova, «skal jeg utrydde dere fullstendig.+ 19  Og når de spør: ‘Hvorfor har Jehova vår Gud gjort alt dette mot oss?’, skal du svare: ‘Akkurat som dere forlot meg og begynte å tjene en fremmed gud i deres eget land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.’»+ 20  Fortell dette i Jakobs hus,og kunngjør det i Juda: 21  «Hør dette, du ufornuftige og ukloke folk*+som har øyne, men ikke kan se,+som har ører, men ikke kan høre.+ 22  ‘Frykter dere ikke meg?’ sier Jehova. ‘Burde dere ikke skjelve framfor meg? Det er jeg som har satt sanden som grense for havet,en varig forskrift som det ikke kan bryte. Selv om bølgene slår, kan de ikke få overtaket,selv om de bruser, kan de ikke overskride den.+ 23  Men dette folket har et trassig og opprørsk hjerte. De har veket av og gått sin egen vei.+ 24  De sier ikke i sitt hjerte: «La oss nå frykte Jehova vår Gud,han som gir regn til rett tid,både høstregn og vårregn,han som sørger for at vi får de ukene som er satt av til innhøstningen.»+ 25  Deres urette handlinger har gjort at dette ikke skjer. Deres egne synder har holdt det gode borte fra dere.+ 26  For blant mitt folk er det onde mennesker. De ligger på lur, som når fuglefangere huker seg ned. De setter ut en dødelig felle. Det er mennesker de fanger. 27  Som et bur er fullt av fugler,er husene deres fulle av bedrag.+ Det er derfor de er blitt mektige og rike. 28  De er blitt fete og glatte,de strømmer over av ondskap. De lar være å føre den farløses rettssak,+så de kan ha framgang,og de nekter den fattige rettferdig behandling.’»+ 29  «Skulle jeg ikke kreve dem til regnskap for dette?» sier Jehova. «Skulle jeg ikke hevne meg på en slik nasjon? 30  Noe sjokkerende og forferdelig har skjedd i landet: 31  Profetene profeterer løgn,+og prestene bruker sin makt til å herske over andre. Og mitt folk elsker å ha det slik.+ Men hva skal dere gjøre når enden kommer?»

Fotnoter

Bokst.: «de ble ikke svake».
El. muligens: «Han finnes ikke.»
Bokst.: «du ufornuftige folk uten hjerte».