Jeremia 6:1–30
6 Søk dekning, dere Benjamins sønner, borte fra Jerusalem.
Blås i horn+ i Tekọa,+tenn et ildsignal over Bet-Hạkkerem!
For en ulykke truer fra nord, en stor ødeleggelse.+
2 Sions datter ligner en vakker og sart kvinne.+
3 Gjeterne skal komme med sine flokker.
De skal slå opp teltene sine rundt henne,+hver av dem skal la sin flokk beite.+
4 «Gjør dere klare til* krig mot henne!
Reis dere, la oss angripe henne midt på dagen!»
«Stakkars oss, for dagen er på hell,og kveldsskyggene blir lengre!»
5 «Reis dere, la oss angripe om nattenog ødelegge festningstårnene hennes.»+
6 For dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:
«Fell trær og bygg en angrepsrampe mot Jerusalem.+
Hun er byen som skal kreves til regnskap.
Det er ikke annet enn undertrykkelse i henne.+
7 Som en cisterne holder vannet kaldt,*slik holder byen ondskapen kald.*
Vold og ødeleggelse høres der,+hele tiden ser jeg sykdom og plage.
8 La deg advare, Jerusalem, ellers vender jeg meg bort fra deg i avsky+og gjør deg til et øde sted, et land uten innbyggere.»+
9 Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:
«De skal foreta en grundig ettersanking av dem som er igjen av Israel, som av de siste druene på en vinranke.
Gå over vinrankene igjen med hånden lik en drueplukker.»
10 «Hvem skal jeg tale til og advare?
Hvem vil høre?
Ørene deres er lukket,* så de ikke kan høre etter.+
Jehovas ord er blitt noe de forakter,+de finner ingen glede i det.
11 Derfor er jeg fylt av Jehovas harme,og jeg orker ikke å holde den igjen.»+
«Øs den ut over barna på gaten,+over gruppene av unge menn som er sammen.
De skal alle bli fanget, både en mann og hans kone,både de gamle mennene og de som er enda eldre.+
12 Husene deres skal bli overgitt til andre,og det skal også markene deres og konene deres.+
For jeg skal rekke ut hånden mot innbyggerne i landet», sier Jehova.
13 «For alle sammen, fra den minste til den største, skaffer seg uærlig fortjeneste.+
Hver og en, fra profet til prest, bedrar andre.+
14 De prøver å helbrede sammenbruddet* til mitt folk på en lettvint* måte ved å si:
‘Det er fred! Det er fred!’,når det ikke er noen fred.+
15 Skammer de seg over det avskyelige de har gjort?
De føler overhodet ingen skam!
De vet ikke engang hva det vil si å føle seg ydmyket!+
Derfor skal de falle blant dem som har falt.
Når jeg straffer dem, skal de snuble», sier Jehova.
16 Dette er hva Jehova sier:
«Still dere ved veikryssene og se.
Spør etter fortidens stier,spør hvor den gode veien er.
Gå på den,+ og finn hvile.»
Men de sier: «Vi vil ikke gå på den.»+
17 «Jeg utnevnte vaktmenn+ som sa:
‘Lytt når hornet lyder!’»+
Men de sa: «Vi vil ikke lytte.»+
18 «Derfor hør, dere nasjoner!
Og merk deg, du forsamling,hva som vil skje med dem.
19 Lytt, du jord!
Jeg fører ulykke over dette folket+som en følge av deres onde planer.
For de brydde seg ikke om mine ord,og de forkastet min lov.»*
20 «Betyr det noe for meg at du henter virak fra Sabaog kalmus* fra et land langt borte?
Brennofrene fra dere godtar jeg ikke,og slaktofrene har jeg ingen glede av.»+
21 Derfor sier Jehova:
«Jeg legger snublesteiner for dette folket,og de skal snuble i dem,både fedre og sønner,en nabo og hans venn,og de skal alle gå til grunne.»+
22 Dette er hva Jehova sier:
«Det kommer et folk fra landet i nord,en stor nasjon skal vekkes opp fra de fjerneste deler av jorden.+
23 De kommer til å gripe buen og kastespydet.
De er grusomme og viser ingen nåde.
Lyden av dem er som havets brøling,og de rir på hester.+
Som en kriger stiller de seg opp i kampformasjon mot deg, Sions datter.»
24 Vi har hørt ryktet om dem.
Hendene våre er blitt kraftløse,+angst har grepet oss,smerter* som hos en fødende kvinne.+
25 Gå ikke ut på marken,og gå ikke på veien.
For fienden har sverd,det er redsel på alle kanter.
26 Du datter, mitt folk,kle deg i sekkelerret+ og velt deg i aske.
Sørg som over din eneste sønn, med bitter klage,+for plutselig skal ødeleggeren komme over oss.+
27 «Jeg har satt deg* til å prøve mitt folk lik en som prøver metall,lik en som foretar en grundig undersøkelse.
Du skal kjenne og granske deres vei.
28 De er alle sammen de mest trassige mennesker,+de går rundt og baktaler.+
De er lik kobber og jern,de er alle moralsk ødelagt.
29 Blåsebelgene er blitt svidd,men ut av ilden kommer det bare bly.
Man har lutret og lutret til ingen nytte,+de onde er ikke blitt skilt ut.+
30 Forkastet sølv skal man kalle dem,for Jehova har forkastet dem.»+
