Jeremia 9:1–26

  • Jeremias dype sorg (1–3a)

  • Jehova krever Juda til regnskap (3b–16)

  • Sorg og klage over Juda (17–22)

  • Stolt av å kjenne Jehova (23–26)

9  Å, om mitt hode var en brønn med vann,mine øyne en tårekilde!+ Da ville jeg gråte dag og nattover de drepte blant mitt folk.   Å, om jeg hadde et overnattingssted for reisende i ødemarken! Da ville jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem,for de er alle sammen utro,*+en flokk av forrædere.   De spenner tungen som en bue. Falskhet, ikke trofasthet, rår i landet.+ «De går fra ondskap til ondskap,og de hører ikke på meg»,+ sier Jehova.   «Vokt dere for hverandre,og stol ikke engang på deres bror. For hver bror er en forræder,+og hver venn er en baktaler.+   De bedrar hverandre,og ingen snakker sant. De har lært sin tunge å tale løgn.+ De sliter seg ut med å gjøre det som er galt.   Du bor midt iblant svikere. I sitt svik har de nektet å kjenne meg», sier Jehova.   Derfor sier hærstyrkenes Jehova: «Jeg skal smelte dem og prøve dem,+for hva kan jeg ellers gjøre med mitt folk, min datter?   Deres tunge er en dødelig pil som taler svik. Med munnen snakker en person om fred til en annen,men inni seg planlegger han et bakhold.»   «Skulle jeg ikke kreve dem til regnskap for dette?» sier Jehova. «Skulle jeg ikke hevne meg på en slik nasjon?+ 10  Jeg skal gråte og klage over fjelleneog stemme i en sørgesang over beitene i ødemarken. For de er blitt brent, slik at ingen ferdes der,og det høres ingen lyd av husdyr. Både himmelens fugler og dyrene har flyktet og er borte.+ 11  Jeg vil gjøre Jerusalem til en steinrøys,+ til en bolig for sjakaler,+og jeg vil gjøre byene i Juda øde, uten en innbygger.+ 12  Hvem er vis nok til å forstå dette? Hvem har Jehova* talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor har landet gått til grunne? Hvorfor er det avsvidd som ødemarken,slik at ingen ferdes der?» 13  Jehova svarte: «Fordi de forkastet min lov,* som jeg ga dem, og fordi de ikke fulgte den og adlød meg. 14  I stedet fulgte de trassig sitt eget hjerte,+ og de fulgte Baal-gudene, slik fedrene deres hadde lært dem å gjøre.+ 15  Derfor sier hærstyrkenes Jehova, Israels Gud: ‘Jeg gir dette folket malurt* å spise og forgiftet vann å drikke.+ 16  Jeg skal spre dem blant nasjoner som verken de eller fedrene deres har kjent,+ og jeg skal sende et sverd etter dem til jeg har utryddet dem.’+ 17  Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: ‘Oppfør dere forstandig. Tilkall de kvinnene som synger sørgesanger,+og be de kyndige kvinnene om å komme, 18  så de kan skynde seg og holde klage for oss,så tårer kan strømme fra øynene våreog vann dryppe fra øyelokkene våre.+ 19  For lyden av klage er blitt hørt fra Sion:+ «Å, som vi er blitt herjet! Så stor vår skam er! For vi har måttet forlate landet, og de har revet ned hjemmene våre.»+ 20  Dere kvinner, hør Jehovas ord. Måtte deres ører ta imot det hans munn sier. Lær døtrene deres denne klagesangen,og lær hverandre denne sørgesangen.+ 21  For døden har kommet inn gjennom vinduene våre. Den har gått inn i festningstårnene vårefor å rive barna bort fra gateneog de unge mennene fra torgene.’+ 22  Si: ‘Dette er hva Jehova sier: «Lik av mennesker skal falle som gjødsel på markens overflate,som nyskåret korn etter høstarbeideren,og det er ingen som samler dem opp.»’»+ 23  Dette er hva Jehova sier: «Den vise skal ikke være stolt av sin visdom,+den sterke skal ikke være stolt av sin styrke,og den rike skal ikke være stolt av sin rikdom.»+ 24  «Men den som vil være stolt av noe, skal være stolt av dette: at han har innsikt og kunnskap om meg,+om at jeg er Jehova, den som viser lojal kjærlighet, rett og rettferdighet på jorden.+ For dette er ting jeg gleder meg over»,+ sier Jehova. 25  «Det kommer dager», sier Jehova, «da jeg vil kreve til regnskap alle som er omskåret, men likevel uomskåret:+ 26  Egypt,+ Juda,+ Edom,+ ammonittene,+ Moab+ og alle som har håret klipt ved tinningene, og som bor i ødemarken.+ For alle nasjonene er uomskåret, og hele Israels hus har uomskårne hjerter.»+

Fotnoter

El.: «ekteskapsbrytere».
Bokst.: «Jehovas munn».
El.: «undervisning».