Jesaja 15:1–9

  • Budskap mot Moab (1–9)

15  Et budskap mot Moab:+ Ar+ i Moab er blitt ødelagt på en natt,byen er brakt til taushet. Kir+ i Moab er blitt ødelagt på en natt,byen er brakt til taushet.   Folk har gått opp til templet* og til Dibon,+opp til offerhaugene for å gråte. Moab sørger over Nebo+ og over Medẹba.+ Alle har barbert hodet+ og klipt av seg skjegget.+   På gatene går de kledd i sekkelerret. På takene og på torgene sørger de alle. Når de går ned, gråter de.+   Hesjbon og Ẹlale+ skrikerså det høres helt til Jahas.+ Derfor fortsetter Moabs væpnede menn å rope. Folket* skjelver av skrekk.   Mitt hjerte sørger over Moab. Folket derfra har flyktet helt til Soar+ og Eglat-Sjelịsjija.+ Gråtende går man oppover Luhit-stigningen,på veien til Horonạjim sørger man over katastrofen.+   For Nimrims vann har tørket helt bort. Det grønne gresset har visnet,gresset er borte, det finnes ikke noe grønt igjen.   Derfor bærer de med seg det de har igjen av sine forråd og rikdommer,de går over poplenes dal.   Skriket gir gjenlyd i hele Moabs område.+ Jamringen når helt til Ẹglajim,jamringen når helt til Beer-Elim.   For Dimons vann er fullt av blod. Og jeg har mer i beredskap for Dimon: En løve venter på dem som har flyktet fra Moab,og på dem som er igjen i landet.+

Fotnoter

Bokst.: «huset».
El.: «Hans sjel».