Jesaja 17:1–14
17 Et budskap mot Damaskus:+
«Damaskus skal ikke lenger være en by,den skal bli en ruinhaug.+
2 Ạroers+ byer skal bli forlatt.
Der skal saueflokker legge seg ned,uten at noen skremmer dem.
3 Befestede byer skal forsvinne fra Ẹfraim+og kongedømmet fra Damaskus.+
De som er igjen av Syria,skal i likhet med israelittene* miste sin herlighet», sier hærstyrkenes Jehova.
4 «Den dagen skal Jakobs herlighet avta,og hans sunne* kropp skal bli mager.
5 Det skal være som når høstarbeideren samler det kornet som står igjen,og høster aksene med sin arm,som når man sanker aks i Rẹfa’im-dalen.*+
6 Det skal bare være en etterhøst igjen,som når man slår på et oliventre:
bare to–tre modne olivener på den øverste grenen,bare fire–fem på de fruktbærende grenene»,+ sier Jehova, Israels Gud.
7 Den dagen skal menneskene vende blikket opp mot sin Skaper, og deres øyne skal være rettet mot Israels Hellige.
8 De skal ikke vende seg til altrene,+ sine henders verk.+ De skal ikke rette blikket mot det de har laget med sine fingre, verken de hellige pælene* eller røkelsesaltrene.
9 Den dagen skal festningsbyene deres bli som et forlatt sted i skogen,+som en gren som ble forlatt på grunn av israelittene.
Landet skal bli en ødemark.
10 Du har glemt Gud,+ din Frelser,du husker ikke din festnings Klippe.+
Derfor anlegger du vakre* hagerog planter stiklinger fra en fremmed* i dem.
11 Om dagen gjerder du omhyggelig inn din hage,om morgenen får du frøene til å spire,men høsten uteblir den dagen sykdom og uhelbredelig smerte rammer deg.+
12 Hør! Larmen av mange folk,de bruser som havet!
Lyden av støyende nasjoner,de høres ut som brølende vannmasser!
13 Nasjonene skal larme som når havet brøler.
Han skal refse dem, og de skal flykte langt bort,de skal jages som agner for vinden på fjellene,som en tistelvirvel* for stormvinden.
14 Om kvelden er det redsel.
Før morgenen er de borte.
Slik skal det gå med dem som plyndrer oss,med dem som røver fra oss.
