Jesaja 22:1–25
22 Et budskap om Synets dal:*+
Hva er i veien med deg? Hvorfor har dere alle gått opp på takene?
2 Du var full av larm,en støyende by full av jubel.
Dine drepte falt ikke for sverdet,de døde ikke i kamp.+
3 Alle dine herskere har flyktet sammen.+
De ble tatt til fange uten bruk av bue.
Alle som ble funnet, ble tatt til fange,+selv om de hadde flyktet langt bort.
4 Derfor sa jeg: «Vend blikket bort fra meg,for jeg vil gråte bittert.+
Press ikke på for å trøste megpå grunn av ødeleggelsen av datteren,* mitt folk.+
5 For det er en dag med forvirring, nederlag og panikk+fra Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova,i Synets dal.
Muren blir revet ned,+og det lyder et rop mot fjellet.
6 Elam+ løfter opp pilkoggeretog kommer med bemannede stridsvogner dratt av hester.
Kir+ gjør klar* skjoldet.
7 Dine beste daler*skal bli fulle av stridsvogner,og hestene* skal stille seg opp ved porten,
8 og Judas vern skal bli fjernet.
Den dagen skal du vende blikket mot våpenarsenalet i Skoghuset.+
9 Dere skal se de mange revnene i muren rundt Davidsbyen.+ Og dere skal samle opp vann i den nedre dammen.+
10 Dere skal telle husene i Jerusalem, og dere skal rive hus for å forsterke muren.
11 Og dere skal lage et oppsamlingsbasseng mellom de to murene for vannet fra den gamle dammen. Men dere kommer ikke til å vende blikket mot Ham som står bak det hele, og dere kommer ikke til å se Ham som utformet det for lenge siden.
12 Den dagen skal Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova,oppfordre folket til å gråte og sørge,+til å barbere hodet og kle seg i sekkelerret.
13 Men i stedet er det fest og glede,man slakter kveg, og man slakter sauer,man spiser kjøtt og drikker vin.+
‘La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.’»+
14 Da åpenbarte hærstyrkenes Jehova seg for meg ved å si: «‘Denne synden skal ikke bli sonet for dere før dere dør’,+ sier Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova.»
15 Dette er hva Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, sier: «Gå inn til denne forvalteren, til Sjebna,+ som har ansvaret for slottet,* og si:
16 ‘Hvilken rett har du her, og hvem av dine har du her, siden du har hogd ut et gravsted her til deg selv?’ Han hogger ut et gravsted på et høyt sted, han hogger ut et hvilested* til seg selv i en klippe.
17 ‘Jehova skal kaste deg ned med et voldsomt kast, du menneske, og gripe deg med makt.
18 Han skal krølle deg sammen og kaste deg som en ball til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine praktfulle vogner ende opp, til vanære for din herres hus.
19 Jeg skal avsette deg fra din stilling og rive deg bort fra ditt embete.
20 Den dagen skal jeg kalle på min tjener Ẹljakim,+ Hilkịas sønn,
21 og jeg skal kle ham i din kjortel og binde ditt belte fast rundt ham,+ og jeg skal gi ham din myndighet.* Han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.
22 Jeg skal legge nøkkelen til Davids hus+ på hans skulder. Når han åpner, skal ingen lukke, og når han lukker, skal ingen åpne.
23 Jeg skal slå ham inn som en knagg i en solid vegg, og han skal bli som en trone som bringer ære til hans fars hus.
24 Og på ham skal de henge all den ære* som tilhører hans fars hus: etterkommerne og barna* – alle de små karene, de skålformede karene, og også alle de store krukkene.
25 Den dagen’, sier hærstyrkenes Jehova, ‘skal den knaggen som er slått inn i en solid vegg, bli fjernet.+ Den skal hogges av og falle ned, og det som hang på den, skal falle ned og bli ødelagt, for Jehova selv har talt.’»
