Jesaja 24:1–23

  • Jehova skal tømme landet (1–23)

    • Jehova er Konge på Sion (23)

24  Se! Jehova tømmer landet* og legger det øde.+ Han snur det opp ned*+ og sprer innbyggerne.+   Det samme skal skje med alle. Det skal gå med folket som med presten,med tjeneren som med hans herre,med tjenestekvinnen som med hennes frue,med kjøperen som med selgeren,med den som låner ut noe, som med den som låner,med långiveren som med låntakeren.+   Landet skal tømmes fullstendig,det skal bli helt utplyndret,+for dette har Jehova sagt.   Landet sørger*+ og tæres bort. Det fruktbare land visner og svinner hen. De framstående i landet visner bort.   Landet er blitt urent på grunn av sine innbyggere,+for de har overtrådt lovene,+forandret forskriftene+og brutt den varige* pakten.+   Derfor fortærer forbannelsen landet,+og de som bor der, blir regnet for skyldige. Derfor er innbyggerne i landet blitt få,det er nesten ingen mennesker igjen.+   Den nye vinen sørger,* vinranken visner,+og alle som før var glade i hjertet, sukker.+   Borte er den muntre lyden fra tamburiner,støyen fra festende folk har stilnet,harpens lystige toner har tatt slutt.+   Folk drikker vin uten å synge,de sterke drikkene gir en bitter ettersmak. 10  Den forlatte byen er revet ned,+hvert hus er stengt, så ingen kan gå inn. 11  I gatene ropes det etter vin. All fryd har forsvunnet,gleden har forlatt landet.+ 12  Byen ligger i ruiner,porten er knust og er blitt en grushaug.+ 13  Slik skal det bli for mitt folk i landet, blant folkeslagene: De skal bli som de siste olivenene på oliventreet,+som det siste man samler inn etter druehøsten.+ 14  De skal rope høytog juble av glede. Fra havet* skal de kunngjøre Jehovas majestetiske storhet.+ 15  De skal lovprise Jehova i lysets område,*+på øyene i havet skal de lovprise Jehovas, Israels Guds, navn.+ 16  Fra jordens ender hører vi sanger: «Lovpris* Den Rettferdige!»+ Men jeg sier: «Jeg tæres bort, jeg tæres bort! Så forferdelig! Forræderne bedrar. Forræderne handler bedragersk, ja, de bedrar.»+ 17  Redsel og grop og felle venter deg, du som bor i landet.+ 18  Den som flykter for lyden av redsel, skal falle i gropen,og den som kommer seg opp av gropen, skal bli fanget i fellen.+ For slusene i det høye skal åpnes,og landets grunnvoller skal skjelve. 19  Landet har revnet,landet er blitt ristet,landet skaker voldsomt.+ 20  Landet sjangler som en full mann,det svaier fram og tilbake som et skur i vinden. Synden hviler tungt på det,+og det skal falle og ikke reise seg igjen. 21  Den dagen skal Jehova rette oppmerksomheten mot hæren oppe i det høyeog mot jordens konger på jorden. 22  Og de skal bli samlet sammensom fanger i en grop,og de skal bli stengt inne i fangehullet. Etter lang tid skal oppmerksomheten bli rettet mot dem. 23  Fullmånen skal bli forlegen,og den strålende solen skal bli skamfull,+for hærstyrkenes Jehova er blitt Konge+ på Sion-fjellet+ og i Jerusalem,hans herlighet stråler framfor hans folks eldste.*+

Fotnoter

El.: «snur om på dets overflate».
El.: «jorden».
El. muligens: «tørker ut».
El.: «eldgamle».
El. muligens: «tørker ut».
El.: «vest».
El.: «i øst».
El.: «Pryd til».
Bokst.: «framfor hans eldste».