Jesaja 36:1–22
36 I det 14. året Hiskịa var konge, dro assyrerkongen Sạnkerib+ opp mot alle befestede byer i Juda og inntok dem.+
2 Assyrerkongen sendte så overmunnskjenken*+ med en stor hær fra Lakisj+ til kong Hiskịa i Jerusalem. De stilte seg opp ved vannledningen fra den øvre dammen,+ ved landeveien til tøyvaskerens mark.+
3 Da kom Ẹljakim,+ Hilkịas sønn, som var satt over hoffet,* ut til ham sammen med sekretæren Sjebna+ og riksskriveren Joah, sønn av Asaf.
4 Overmunnskjenken sa da til dem: «Si til Hiskịa: ‘Dette er hva den store kongen, Assyrias konge, sier: «Hvilken grunn har du til å føle deg trygg?+
5 Du sier: ‘Jeg har en strategi, og jeg har styrke til å føre krig’, men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på, siden du tør å gjøre opprør mot meg?+
6 Jo, du stoler på støtten fra Egypt, den knekkede rørstaven. Hvis noen skulle støtte seg på den, ville den trenge inn i hånden hans og gjennombore den. Slik er farao, kongen i Egypt, mot alle som stoler på ham.+
7 Dere sier kanskje: ‘Vi stoler på Jehova vår Gud.’ Men er det ikke hans offerhauger og altere Hiskịa har fjernet,+ han som sier til Juda og Jerusalem: ‘Dere skal bøye dere ned foran dette alteret’?»’+
8 Inngå nå et veddemål med min herre, Assyrias konge:+ Jeg skal gi deg 2000 hester hvis du klarer å skaffe ryttere til dem.
9 Hvordan skulle du kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres minste tjenere, du som setter din lit til vogner og ryttere fra Egypt?
10 Tror du at jeg har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det uten tillatelse fra Jehova? Jehova selv har sagt til meg: ‘Dra opp mot dette landet og ødelegg det.’»
11 Da sa Ẹljakim og Sjebna+ og Joah til overmunnskjenken:+ «Snakk med dine tjenere på arameisk,*+ for vi forstår det språket. Ikke snakk med oss på jødenes språk mens folket på muren hører på.»+
12 Men overmunnskjenken sa: «Har min herre sendt meg for å si dette bare til din herre og til deg? Gjelder det ikke like mye de mennene som sitter på muren, de som kommer til å spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
13 Og overmunnskjenken ropte høyt på jødenes språk:+ «Hør budskapet fra den store kongen, Assyrias konge!+
14 Dette er hva kongen sier: ‘Ikke la Hiskịa lure dere, for han er ikke i stand til å redde dere.+
15 Og ikke la Hiskịa få dere til å stole på Jehova+ når han sier: «Jehova kommer til å utfri oss, og denne byen kommer ikke til å bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
16 Ikke hør på Hiskịa, for dette er hva Assyrias konge sier: «Slutt fred med meg og overgi dere,* så skal hver av dere få spise av sin egen vinranke og av sitt eget fikentre og drikke vann av sin egen cisterne
17 til jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget land,+ et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder.
18 Ikke la Hiskịa villede dere når han sier: ‘Jehova kommer til å redde oss.’ Har vel noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge?+
19 Hvor er Hamats og Arpads guder?+ Hvor er Sefarvạjims guder?+ Har de reddet Samaria ut av min hånd?+
20 Hvem av alle disse landenes guder har reddet sitt land ut av min hånd? Skulle da Jehova kunne redde Jerusalem ut av min hånd?»’»+
21 Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: «Dere skal ikke svare ham.»+
22 Ẹljakim, Hilkịas sønn, som var satt over hoffet,* og sekretæren Sjebna+ og riksskriveren Joah, sønn av Asaf, kom til Hiskịa med flerrede klær og fortalte ham hva overmunnskjenken hadde sagt.
